På latin heter de små krypene Ectopleura larynx. På norsk kalles de hydroider, eller fjæreblomst. Små, men innpåslitne tasser som ikke er større enn noen centimeter.
På få år har arten utviklet seg fra å leve på bergknauser og båtskrog, til å bli et skadedyr som aller helst slår seg ned på nøtene i oppdrettsanlegg.
Her trives de så godt at de på kort tid kan tette igjen nota – og dermed hindre livsviktig vanngjennomstrømning og oksygentilførsel. I tillegg øker de vekt-belastningen på selve merden. Dette gjør anleggene mer utsatt for skader i storm og blest.
– Hydroidene er også mat for leppefisk, som ofte plasseres i merdene for å spise noe helt annet, nemlig lakselus, og kan dermed redusere effekten av miljøvennlig avlusing, forteller tidligere SINTEF-forsker Jana Guenther.
Hun har studert de små krypene i laboratoriet, for å se hva som må til for å bli kvitt dem. Helst uten unødig bruk av giftige kjemikalier eller tilsetningsstoffer: Forsøkene er gjort både i lab og på fullskala anlegg.
– I dag er det vanlig å benytte kobbercoating på nettene i merdene, med unntak av i anlegg som drives økologisk. Dette er dyrt, og i tillegg er coatingen effektiv i bare noen måneder.
– Derfor jobber vi med å utvikle nye og miljøvennlige løsninger for å fjerne hydroidene i samarbeid med industrien, forklarer forskeren.
Tidkrevende og kostbar
Oppdretterne bruker mye tid på å kvitte seg med den lille, men potente plageånden: I høysesongen, som er fra august til oktober, vaskes nøtene hver annen uke.
I perioder med høy sjøtemperatur kan problemet bli så stort at nøtene må vaskes enda oftere, og det koster både tid og penger.
– Det er ikke uvanlig at det går tre til fire timer for å spyle rent ei not, og når vi vet at et oppdrettsanlegg gjerne har opptil ti merder krever dette store ressurser, forteller Guenther.
Over en periode på tre år har forskeren og hennes kolleger ved SINTEF SeaLab undersøkt hva som får det lille dyret til å trives så godt på nettopp fiskemerder, og deretter testet ulike måter å bli kvitt hydroidene på, både i laboratoriet og ute i felt.
– Vi har sett at vaskingen virker på kort sikt, men fører til raskere gjenvekst på nøtene. Når "røttene" blir stående igjen, vokser de seg tilbake i løpet av fem til seks dager, og står da i full blomst med nye polypper.
Et annet problem er at vaskinga i seg selv sprer en stor mengde med "larver" i vannet. Disse finner seg raskt til rette på nota i etterkant.
Gjør livet hett – og surt
I jakten på nye metoder for å bli kvitt hydroidene, har forskerne forsøkt å gjøre livet både hett og surt for de innpåslitne småtassene, med godt resultat:
– Vi gjorde forsøk med å gi hydroidene et kort bad i varmt vann med ulike temperaturer, for å se om de reagerte på dette. Forsøket ble gjort både i laben og i felt, sier Guenther.
Resultatene var klare: Så lenge vannet holdt 50 grader eller mer, var badet dødbringende. Larver lot seg knekke etter to–tre sekunder i et bad på 50 grader, mens de voksne individene ga tapt når vannet ble 60 grader.
Den enes død...
Forskerne gjorde også forsøk med eddiksyre – en metode som er brukt til å fjerne sekkedyr – et lite dyr som skaper begroingsproblemer i anlegg for i skjellproduksjon.
Konsentrasjonen i oppløsningene som ble testet var på 0,2 og 2,0 prosent. Til sammenlikning er vanlig husholdningseddik 5-7 prosent.
– Vi hadde ingen idé om hvordan hydroidene reagerte på dette. Men eddiksyren viste seg å være svært effektiv på de yngste individene, selv med den svakeste konsentrasjonen, forteller Guenther.
Ikke overraskende var de voksne dyrene litt mer motstandsdyktige: De bukket ikke under før eddiksyren målte to prosent, og etter noe lengre tid enn de små.
Nå skal forskerne undersøke om de døde hydroidene i seg selv kan bidra til økt begroing:
– Hydroidene løsner ikke fra underlaget de gror på, selv om de dør. Det gir oss en mistanke om at de faktisk kan skape feste til ny begroing for larvene som er i vannet. Dette er noe vi skal undersøke i neste runde, forklarer Guenther.
Christina Benjaminsen
