Den ser ikke så imponerende ut, liten som den er. Men det den er i stand til å gjøre, er revolusjonerende innen audiologi: Proppen er ikke bare en avansert støydemper, den måler også kontinuerlig støyeksponeringen som den ansatte er utsatt for, og sier fra når anbefalte grenser overskrides. I tillegg foretar den en daglig kontroll av hørselen til den ansatte, slik at begynnende hørselsskader kan registreres tidlig før skaden får utvikle seg.
Fokuset på sikkerhet og helse, miljø og sikkerhet (HMS) i Nordsjøen er enormt, og derfor er det få arbeidsrelaterte skader blant arbeidere på plattform. Skader på hørsel er likevel et økende problem, og rundt 600 nye eller forverrede skader rapporteres årlig til Petroleumstilsynet. Støynivået ved fakling eller helikoptertransport er for eksempel enormt.
– Men med denne proppen tar vi kontroll over det som skjer i øregangen, sier akustikkforsker Olav Kvaløy ved SINTEF IKT.
Unngår bakgrunnsstøy
Øreproppen er en videreutvikling av den proppen som tidligere ble utviklet for Forsvaret og som nå leveres av Nacre AS. Videreutviklingen har skjedd i samarbeid med Statoil og er gjort for offshore-bruk, men kan også være relevant å bruke for andre støyutsatte yrkesgrupper. Prototypen er nå klar for å tas i bruk på plattformer.
Proppen har en mikrofon på utsiden som fanger opp lyd fra omgivelsene. Lyden behandles digitalt, og skadelig lyd vaskes bort. Så sendes lyden til høyttaleren på innsiden av øreproppen, slik at brukeren får med seg hva som skjer i omgivelsene. Mikrofonen på innsiden av øreproppen fanger opp talesignalet gjennom kraniet. Mikrofon foran munnen, slik mange tradisjonelle hørselsvern har, blir dermed overflødig. Fordi talelyd tas opp inne i øregangen, unngår man bakgrunnsstøy, slik tilfellet er med en mikrofon foran munnen.
Måler støybelastning
Men i tillegg til disse funksjonene tar den videreutviklede øreproppen, QP100Ex, kontinuerlige målinger av støybelastningen brukerne utsettes for, direkte mot trommehinnen. QP100Ex gjør også en daglig hørselsmåling av brukerne. Dataene lagres i en database. En slik kontinuerlig ”overvåkning” av hørselen er helt unik og gir brukerne en trygghet for at de ikke utvikler hørselsskader over tid.
– Ut fra terskelmålingene lages det et audiogram, en hørselskurve, som viser om en hørselsskade er under oppseiling. Det er viktig å få slik informasjon tidlig, slik at tiltak kan settes inn for å unngå en permanent, uopprettelig skade, sier Odd Kr. Ø. Pettersen, forskningssjef ved SINTEFs avdeling for akustikk.
Tre barrierer
Den intelligente øreproppen inneholder tre ulike barrierer for å forhindre hørselsskader. Først er det en skumpropp som tetter øregangen, og en tettekontroll som varsler brukeren dersom proppen ikke er satt korrekt i. Den andre barrieren er at systemet gir brukeren beskjed dersom støygrensen som brukeren eksponeres for, er nådd. Om brukeren likevel ikke trekker seg unna eksponeringen, slår etter hvert tredje barriere inn og varsler om at brukeren er i ferd med å pådra seg en hørselsskade.
– Statoil har hatt stor innvirkning på hvordan utstyret har blitt. De har hatt klare ønsker og innspill, som vi som forskere har tatt med oss inn i arbeidet vårt. Vi har jobbet tett for å finne løsninger og det har vært et fantastisk godt og positivt samarbeid, sier forskningssjef Pettersen.
Etikken ivaretas
Dataene som samles inn gjennom øreproppmålingene lagres i en database. Prosjektet er godkjent av REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk), og det er strenge krav knyttet til håndtering av dataene. På tross av at det er Statoil som har lagd og betalt prosjektet er det bare forskerne som får tilgang på dataene, og da i anonymisert form. Resultatene Statoil får se er også anonymiserte.
Like før jul startet 40 arbeidere på Osebergplattformen og like mange på Snorre B å bruke øreproppen i arbeidshverdagen sin. Dataene begynte da å strømme inn sammen med brukererfaringene.
– Produktet er banebrytende. Vi har store forhåpninger om at øreproppene vil føre til en kraftig reduksjon av hørselsskader, sier SINTEF-forskerne Olav Kvaløy og Odd Kr. Ø. Pettersen.
Fakta:
I 1989 begynte forskerne på Avdeling for akustikk på SINTEF å utvikle en aktiv ørepropp som støyvern. Hørselsvernet QuietPro ble utviklet i samarbeid med det norske og svenske forsvaret og resulterte i knoppskuddbedriften Nacre. Utstyret er vanntett, svært robust og brukes blant annet av US Marines. I 2007 ble Nacre solgt til det fransk/amerikanske selskapet Bacou-Dalloz som i dag er eid av Honeywell.
Egenskaper ved QuietPro:
* Kontrollerer selv korrekt innsetting
* Toveis radiokommunikasjon gjennom øreproppen
* Adaptiv demping (lyddempingen justerer seg selv ut fra støy i omgivelsene)
* Ekstremt gode lyddempingsverdier
Videreutviklet system, QP100Ex:
* Måler kontinuerlig støyeksponering og hørselsterskel til brukeren
* Er ATEX-godkjent
* Videreutvikling gjennom et samarbeid mellom Nacre, Statoil og SINTEF. Universitetet i Bergen og NTNU er med i styringsgruppa.
* Nacre er produktutvikler og selger av utstyret. Prosjektet MENO er delfinansiert av Norges forskningsråd.
