Norske kommuner ser etter nye løsninger på framtidas omsorgsutfordringer, og teknologi som kan bedre hverdagen til eldre mennesker, er på full fart inn.
Som første kommune i Norge, tester nå Bærum teknologi som brukes på flere sykehus: Store touchskjermer eller whiteboards. Disse gir oversikt over hva som skjer til enhver tid på avdelingen, og er til støtte for beslutninger som treffes. I tillegg gir løsningen mulighet for å dele oppdatert informasjon til enhver tid- mellom ulike aktører i kommunen. På sikt vil informasjonen også deles med samarbeidspartnere som legevakt og sykehus.
–Når brukere skal inn på en trygghetsavdeling i kommunen, betyr det utveksling av masse informasjon, og siden oppholdene er korte blir det en strøm av pasienter inn og ut fra avdelingene, forteller Ingrid Svagård på SINTEF IKT. –Alle arbeidsprosessene gjør at det er et stort behov for bedre IT-støtte og informasjonsflyt, og det er her informasjonstavla har en funksjon, sier hun.
FAKTA:
- Sammen med forskere fra SINTEF og selskapet Imatis (www.imatis.com) prøver Dønski Bo og behandlingssenter i Bærum å skape en bedre tjeneste for beboerne: Feil skal reduseres, og arbeidshverdagen bli mer effektiv for de ansatte.
- Forskere fra SINTEF samarbeider med kommunen, kartlegger behov og leder prosessen.
- Arbeidet støttes av Regionale forskningsfond og Innovasjon Norge.
- Imatis leverer selve løsningen som skal gi en felles informasjonsflyt mellom de ulike nivåene.
- Kommunen arbeider med å utvikle en ”Trygghetspakke” for hjemmeboende som en del av prosjektet Trygghetspakken (www.sintef.no/trygghetspakken
- Dønski Bolig med Service er valgt som sted for denne piloten.
Stor informasjonsflyt å holde styr på
Forskere fra SINTEF og selskapet Imatis er samarbeidspartnere for Bærum kommune i arbeidet med å få en mer effektiv arbeidshverdag for de ansatte. Siden i sommer har forskerne testet ut skjerm-piloten som har fungert godt, og nå skal piloten kjøres i et år med evaluering underveis.
–Dønski Trygghetsavdeling er et tilbud til eldre som bor i eget hjem og klarer seg i hverdagen, men som av forskjellige grunner opplever at hverdagen blir vanskelig. Det sier avdelingsleder Liv Heidi Svenberg som forteller at tre av plassene på avdelingen er kriseplasser som hjemmetjenesten disponerer, mens tre plasser står til rådighet for legevakten som et prøveprosjekt.
De ansatte må skrive pasienter ut og inn. I tillegg holder de styr på en rekke oppgaver- som å fordele og klargjøre rom og følge opp beboerne med kosthold, medisinering og planlegging for videre pleie. Alt dette må så koordineres med pårørende, hjemmetjenesten, tildelingskontor, legevakt og sykehus.
Oversikten bedres
På den 50 tommers store skjermen på vaktrommet lyser det nå informasjon om status for alle rom, hvem som skal klargjøres, og hvilke pasienter som ventes inn i dag. De ulike romtypene er lagt inn med koder, og det er hovedsakelig koder og datoer som er synlige på skjermen.
–Vi prakkes fortsatt litt med teknikken siden vi bare kan bruke én finger og ikke to, men vi har prøvd oss fram og ser allerede stor nytte av tiltaket, sier Liv Heidi Svenberg. –Vi får plass til mye på skjermen, og vi har fått en helt annen oversikt enn tidligere. Med et enkelt klikk har vi for eksempel oversikt over alle rom. Og om legevakten ringer, kan vi med et klikk se at det reiser ut to pasienter i morgen- så da har vi plass.
–Men dette krever at dere selv legger inn informasjon?
–Ja, der vi før skriblet på ulike skjemaer og lister – gjemt i permer og mapper, skriver vi nå inn på skjermen. Og det fine nå er at vi snart skal få tilgang til å skrive inn direkte fra pc-er så vi kan taste inn fra ulike rom. Tanken er at også legevakten skal få sin egen skjerm så de kan legge inn brukere som skal over til oss- og bare sende over informasjonen. Dermed blir vi umiddelbart informert, og får en helt annen og automatisk informasjonsflyt, sier Svenberg.
Redusere tidsbruken
Mye av kommunikasjonen på Trygghetsavdelingen på Dønski med andre aktørene foregår i dag over telefon, eller ved at pasientene bringer med seg papirer når de ankommer.
Legevakten trenger for eksempel å vite når det er ledige senger, mens avdelingen har behov for å vite når det kommer pasienter. De ansatte noterer på lister og sliter med å holde disse oppdatert til enhver tid.
Dønski trygghetsavdeling vil prøve å måle tidsbruken og innsparing gjennom at “tidstyver” nå blir redusert eller fjernet – som ventetid i telefon. Håpet er at også liggetiden kan bli overholdt, dvs. at pasienten skrives ut til rett tid og at plassbruken blir optimalisert.
Sentral vaktstasjon?
På sikt har Bærum kommune en ambisjon om å ha en vaktsentral for hjemmeboende i kommunen. Derfor ønsker den andre avdelingen i boligkomplekset – Dønski Bolig med Service, å prøve ut hvordan Imatis-løsningen kan fungere som en slik sentral.
–Dønski Bolig med Service har 81 leiligheter som er tilknyttet behandlingssenteret. Mange av beboerne her mottar allerede tjenester fra kommunen og har behov for jevnlig tilsyn og oppfølging, sier avdelingslederen her, Jannike Nyiredi.
En vaktsentral skal kunne motta varsler/alarmer fra ulike sensorer. Er for eksempel pasientene inne eller ute av boligen sin? Er han/hun i en risikofylt situasjon?
–Vi ønsker å utvikle en trygghetspakke med ulike sensorer for beboerne- som GPS og fall-alarm, og vi vil vise sensoralarmene direkte på skjermen så vi har oversikt og god oppfølging av brukerne, sier Nyiredi.
Ny infrastruktur for kommunene
–Vi ser nå de første stegene til en ny infrastruktur for bedre samhandling og oppfølging av brukere i kommunene, sier Ingrid Svagård i SINTEF.
–Dette er en forutsetning for gode helse- og omsorgstjenester. Det som gjøres her av Bærum kan bli veiledende for andre norske kommuner som ønsker å ta i bruk velferdsteknologi.