Norsk English
Artikkel

CO2-rensing koster minst på sokkelen

Tiltak av den typen som alt er gjennomført på gassfeltet Sleipner, er de rimeligste Norden kan velge på området CO2-håndtering. Her blir CO2 fra naturgassreservoaret tilbakeført til sokkelen. Illustrasjon: Statoil
Tiltak av den typen som alt er gjennomført på gassfeltet Sleipner, er de rimeligste Norden kan velge på området CO2-håndtering. Her blir CO2 fra naturgassreservoaret tilbakeført til sokkelen. Illustrasjon: Statoil
Gemini.no
Av all CO2 som dannes i Norden, er det billigst å ta hånd om den som blir med naturgassen opp fra gassfelt.

Kort tid etter at den rød-grønne regjeringen skrinla fullskala CO2-håndtering (CCS) på Mongstad, har nordiske forskere sortert mulige CCS-prosjekter i Norden etter kostnader.

Rimeligst er tiltak av det slaget som Statoil alt har satt ut i livet på offshore-feltene Sleipner og Snøhvit. Det vil si: fange og lagre CO2 som har ligget lagret i naturgassfelt, og som uunngåelig følger med opp i dagen når gassen utvinnes.

Håper på kick-start
Klimadirektør Nils A. Røkke i SINTEF – ett av instituttene bak den fellesnordiske studien – ser CCS-prosjekter på kommende gassfelt som en mulig døråpner for CO2-håndtering i Norden.

– Rensing av naturgass er den frukten som henger lavest. Får vi CCS-anlegg på gassfelter og CO2‘en herfra brukes til økt oljeutvinning, kan disse prosjektene kick-starte et marked der også landbasert industri får betalt for å levere CO2 til oljeindustrien, sier Røkke.

Med et mulig unntak for rensing av naturgass, må alle CCS-prosjekter i Norden i dag tilføres ei inntektsside for å bli lønnsomme, ifølge SINTEF-medarbeiderne Marit Mazzetti og Nils A. Røkke. Bruk av CO2 til økt oljeutvinning er den mest realistiske måten å få dette til på, sier de to. Foto: SINTEF

Med et mulig unntak for rensing av naturgass, må alle CCS-prosjekter i Norden i dag tilføres ei inntektsside for å bli lønnsomme, ifølge SINTEF-medarbeiderne Marit Mazzetti og Nils A. Røkke. Bruk av CO2 til økt oljeutvinning er den mest realistiske måten å få dette til på, sier de to. Foto: SINTEF

400 kroner per tonn
Kostnaden for å håndtere CO2 fra gassfelt er i den nordiske rapporten beregnet til rundt 50 euro per tonn (drøye 400 kroner med dagens kurs).

Slike CCS-prosjekter har også ei innebygd inntektsside, ifølge klimadirektøren.

Økte inntekter
– Når CO2 renses ut og fjernes fra leveransene som et gassfelt står for, vil selgeren få plass til mer naturgass i rørledningen. Dette gir merinntekter som kan bidra godt til å betale for CO2-håndteringen, sier Røkke.

Ikke kvotepliktig – ennå
CO2 i gassreservoarer er blitt til ved omvandling av plante- og dyrerester, som naturgassen selv. CO2-konsentrasjonen varierer fra felt til felt. I gassleveransene til Europa må den ikke overstige 2,5 prosent. På eksport-terminalene mikses gass fra ulike felt til en “cocktail” som innfrir dette kravet.

CO2 som blir med i eksportledningene, ender som utslipp i andre land. Denne CO2‘en er derfor ikke kvotepliktig for Norge i dag.  Men dette kan bli endret, ifølge Røkke.

Sement og elektrifisert sokkel
Rapporten munner ut i et nordisk veikart for CCS (se faktarute). Veikartet viser at gruppa med de nest billigste CCS-prosjektene favner både Norcems sementfabrikk i Brevik og et norsk gasskraftverk som brukes til å elektrifisere plattformer på sokkelen.  Her ligger håndteringskostnadene på rundt 60 euro per tonn CO2.

SINTEF-forsker Marit Mazzetti har stått sentralt i arbeidet med den nordiske rapporten. Hun opplyser at det første anlegget som bygges, vil ha kostnader over det som er anslått i rapporten. Mazzetti legger til at kostnadsoverslagene tar utgangspunkt i moden teknologi, og at videre teknologiutvikling vil få kostnadene ned.

Økt oljeutvinning
Med et mulig unntak for rensing av naturgass, må alle CCS-prosjekter i Norden i dag tilføres ei inntektsside for å bli lønnsomme, ifølge Mazzetti og Røkke.

– Bruk av CO2 til å utvinne mer olje fra reservoarene, er den mest realistiske måten å få dette til på, sier Mazzetti. Hun viser til at USA har skapt lønnsomme CCS-prosjekter på denne måten i 30 år.

– Når Canada neste år produserer kullkraft med CO2-fangst og lagring som første land i verden, har nettopp bruken av CO2 til økt oljeutvinning bidratt til å gjøre prosjektet realiserbart, påpeker hun.

Grønn gasskraft
Med adresse til det norske gasskraftverket som er med på den nordiske “rankinglista”, sier Røkke:

– Gasskraft med CCS kan gi elektrifisering av nye utbygginger på sokkelen, kraft til grønn aluminiumproduksjon og mange ringvirkninger for olje og gassektoren i Norge.

Les mer om http://www.sintef.no/NORDICCS

Nordisk veikart for CCS

  • Forskere har sirklet inn de billigste CCS-tiltakene i Norden. Arbeidet er utført i regi av kompetansesenteret NORDICCS, som ledd i arbeidet med et nordisk veikart for CCS.

 

  • I senteret inngår 11 institutter og universiteter i Norden pluss industrielle partnere. Norske deltakere er SINTEF, NTNU, Tel-Tek, Universitetet i Oslo, Gassco, Norcem, TCM og Statoil. Senteret er finansiert av Det Nordiske Toppforskningsinitiativet (TFI).

 

  • Hovedbudskap i veikartet: Samarbeid gir landene i Norden nye muligheter til å krympe de høye kostnadene som i dag er et hinder for realisering av CO2-fangst og lagring.

 

  • Sammen har landene i Norden helt andre muligheter til å oppnå stordriftsfordeler enn de har hver for seg. Synergieffektene ligger i at Sverige og Finland har store punktutslipp av CO2 fra kraftverk og industri, mens Norge og Danmark har stor lagringskapasitet for CO2 offshore.

 

  • Sverige og Finland har mye bioenergi i industri- og kraftsektoren, og bioenergi regnes som klimanøytral (CO2-utslippet gir ingen netto drivhuseffekt).  Ved å bruke CCS på utslippene herfra, fjernes CO2fra naturens kretsløp. I kampen for klimaet, er slike tiltak viktige.