Til hovedinnhold
Norsk English

Energigjerrig dagligvarebutikk

Rema-sjef Ole Robert Reitan på besøk i maskinrommet for butikkjøling i den nybygde butikken, sammen med SINTEFs Armin Hafner. Foto: SINTEF / Thor Nielsen
Forskere ønsket velkommen til en liten månelanding i går – i en nærbutikk. Den vil trenge 30 prosent mindre energi enn andre norske kolonialer, mener de.

I dag må vi dumpe noe overskuddsvarme over taket på bygget. Men hadde nabolaget hatt skoler eller barnehager som kunne brukt denne, ville det reelle energikuttet bli enda større enn de 30 prosentene vi mener er realistisk i butikklokalet, sier forsker Armin Hafner.

På vegne av SINTEF Energi har han vært tungt inne i utformingen av hele energikjeden i den nybygde kolonialbutikken i bydelen Kroppanmarka i Trondheim.

Levende laboratorium

Butikken blir ifølge Hafner en av de mest energigjerrige dagligvarebutikkene i hele Europa.

Nøkkelen til energibesparelsene ligger i utnyttelsen av dagslys og i teknologien som er brukt i ventilasjonssystem og kjølemaskiner og til å håndtere samspillet mellom disse installasjonene.

I tillegg til å forsyne sine kunder med mat og andre nødvendigheter, blir butikken et levende laboratorium.   

Serieproduksjon neste

Ingen av aktørene som har vært med på å realisere løsningen, legger skjul på at denne pilotbutikken er blitt dyrere enn vanlige nærbutikker.

Nå skal vitenskapelige målinger av energibruken legge grunnlaget for serieproduserte og dermed billigere løsninger. Tanken er at utstyrs- og systemleverandører i neste omgang skal spre disse til andre butikker – i Norge og utlandet.

Utformingen av energiløsningene har blitt til gjennom kompetanseprosjektet Creativ, som støttes økonomisk av Forskningsrådet, og der Rema 1000 pluss leverandørselskapene Danfoss og Systemair  er med som næringslivspartnere.

(Teksten fortsetter under bildet)

Næringsminister Trond Giske kan ikke huske å ha åpnet en ny dagligvarebutikk før. Så hører det også til sjeldenhetene at noen gjør en ny dagligvarebutikk til et forsknings- og miljøprosjekt. Her lytter han til SINTEFs Armin Hafner (til v.), Enova-direktør Nils Kr. Nakstad og Remas Ole Robert Reitan. Foto: SINTEF / Thor Nielsen

Smart bruk av dagslys og spillvarme

Ifølge SINTEF Armins Hafner er butikkens lave energi-hunger et resultat av to strategier for effektiv energibruk:

  • Lysstyring. Et automatisk styringssystem slår av lysrør i taket når det er nok dagslys i lokalet. Fasader der det gjennomskinnelige isolasjonsmaterialet aerogel er utnyttet, sprer dagslyset effektivt innover i butikken. Bruken av dette materialet har også gjort det unødvendig å installere fordyrende systemer for solavskjerming.

  • Fullt integrert system for ventilasjon, kjøling og oppvarming.  Overskuddsvarme fra kjølemaskineriet mellomlagres i vanntanker, og varme herfra distribueres tilbake til butikken via ventilasjonssystem og golvvarme – når dette trengs.

    I tillegg er fire 170 meter dype energibrønner boret utenfor bygget. Disse gir tilgang til energi som kan brukes til kjøling og avfuktning av inneluft sommerstid, og til varmepumpedrift om vinteren. Direkte bruk av elektrisitet til oppvarming – en lite effektiv form for energibruk – vil ikke forekomme. 

– Nær unik i verden

Med næringsminister Trond Giske som tilhører, gikk Hafner mer i detalj om finessene som ifølge SINTEF-forskeren gjør den nybygde butikken til en av de mest miljøvennlige i hele verden:

  • I kjølemediene – det vil si de stoffene som transporter varmen ut av kjøledisker/kjølekabinetter – inngår ikke hydro-fluor-karbonforbindelser (stoffer som har sterk drivhuseffekt når de lekker ut). I stedet brukes kun naturens egne stoffer – CO2 og hydrokarboner (propan og butan).  
  • I bygget finnes bare ett styringssystem for de termiske systemene. Det håndterer all energibruk.  Her finnes ikke systemer som jobber mot hverandre.

Sans for hverdags-tilknytningen

Næringsministeren påpekte for sin del at det er sjelden noen gjør en ny dagligvarebutikk til et forsknings- og miljøprosjekt.

– Men vi har sagt tydelig fra regjeringens side, at skal vi lykkes for eksempel med klimautfordringene, så må klimaløsningene bli en del av hverdagen. Det er ikke nok bare med de store eksepsjonelle prosjektene som CO2-fangst på Mongstad. De er viktige de også. Men det er i hverdagslivet vi virkelig kan gjøre noe som monner, sa Trond Giske.

Ministeren ga uttrykk for at nettopp dette var en god grunn til å være til stede under åpningen av den – ennå – uvanlige butikken.


Av Svein Tønseth