Hvor mye lyd tåler vi, egentlig?

UKA, lørdag 26. oktober: Nesten 4000 mennesker har inntatt det som utvilsomt er byens storstue denne høstkvelden, som sannsynligvis vil bli fuktig av flere grunner enn trønderværet. Stemninga er høy inne i det gigantiske konsertteltet. Mens “The Tallest Man on Earth” er i gang med oppvarminga, strømmer stadig flere publikummere til for å se student- festivalens kanskje største headliner: Det amerikanske bandet “The National”.

Crewet har forberedt seg godt: Sikkerhetsvaktene er på plass, ølsalget går strykende, pressen har fått sin akkreditering og tilhørende fotoinstruks, og bandet står klart backstage. Når kveldens hovedattraksjon entrer scenen vil jubelen fra publikum, som kjemper om en plass så langt fram som mulig, nå et lydnivå minst 95 dBA; som er fire ganger mer enn hva arbeidsmiljøloven anbefaler. Deretter vil låtene nå fansen med enda mer kraft – takket være det som blant annet er ratet til å være verdens nest kraftigste sub-woofer, ifølge UKAS pressekontakt Synne Sollie.

Alle hjerter gleder seg. Om ørene våre gjør det samme, er det kanskje ikke så mange som tenker på.

Generasjon desi(re)bel

IKT-forsker og akustiker Tron Vedul Tronstad i SINTEF er blant de få som er over gjennomsnittet opptatt av hva som skjer med øret når det utsettes for støy og høye lyder. Målet med forskningen hans er å avdekke hva som faktisk gir

hørselsskade. I en grå Moelven-brakke like bak konsert-teltet, har han nå satt opp et forsøk som skal avdekke hvor mye lyd vi faktisk eksponeres for i løpet av denne konserten. Snart skal pc’en hans motta måledata fra åtte konsertdeltakere, inklusive Geminis fotograf og journalist.

Utstyrt med fire små, men supersensitive mikrofoner festet på skuldrene og hver vår opptaksenhet, skal vi snart ut på oppdrag: Jobben vi har fått er å overvære konserten inne i teltet, og å levere utstyret til avlesning i brakka etterpå. Målingene vi tar skal sammenliknes med målinger tatt fra en mikrofon som henger under taket i teltet og måler støynivået under hele festivalen. Ingen av oss protesterer særlig på oppgaven.

 Døende gresshopper

-Men hvorfor er du så interessert i hvordan ørene våre har det på en konsert som ikke varer mer enn et par timer?

–Det vi vet er at vi faktisk skades av høy lyd, men ikke hvordan dette skjer. I jakten på mer kunnskap om det har vi gjort målinger av hørselen til 13 funksjonærer før og etter alle konsertene her i storteltet under UKA. Det vi ser er at hørselen til alle påvirkes i negativ retning, men at det er snakk om midlertidige skader. De fleste fikk det vi på folkemunne kaller “dotter i ørene” etter konsertene.

Noe som bekymrer forskerne mest er imidlertid ikke konserter alene, men ungdommens musikk- og data-spillvaner. Mange går konstant med lyd på ørene. I dag vet vi for lite om hva det gjør med hørselen vår.

– Det blir jo sagt at når vi blir eldre dør gresshoppene – underforstått at vi ikke lenger klarer å høre lyden fra dem. Det vi er redde for er at “gresshoppene skal dø før tida”, som et resultat av våre moderne musikk- og lydvaner. Det vi ser at stadig flere får skader som for eksempel tinnitus –best er kjent som “øresus” , sier Tronstad.

– Tinnitus oppleves som en konstant pipelyd i øregangen.  Men lyden er ikke reell. Det er rett og slett nervene som spiller hjernen et puss: De fyrer av signaler som hjernen oppfatter som lyd, forklarer Tronstad.

En generasjon av hørselsskadde?

For hørselsskader er en stor kostnad, både for de som rammes og for samfunnet: Samfunnskostnadene forbundet med støy og hørselsskader er beregnet til 9 milliarder pr år, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Derfor er det er nødvendig å forske mer på hva vi faktisk tåler av lyd. Er retningslinjene som i dag brukes i arbeidsmiljøsammenheng gode nok? Hvorfor er det store individuelle forskjeller på hva vi tåler eller ikke? Og kan vi gjøre noe for å forebygge eller bidra til raskere restitusjon, etter å ha blitt utsatt for høy lyd?

Øret er til en viss grad som en muskel, forklarer forskeren. Det kan reparere seg selv om det får hvile. Såfremt lydeksponeringen ikke har vært så kraftig at skaden blir permanent. Skjer det, må vi leve med skaden livet ut.

–Vi vet at for eksempel en konsert sannsynligvis vil gi oss en liten, men midlertidig skade. Men med hvile, altså nok stillhet i ettertid, vil det restitueres. Hvis man derimot ikke lar hørselen hente seg inn igjen, kan vi få en permanent skade. Det er nettopp dette som bekymrer oss med bruk av hodetelefoner kontra konserter, fordi øret ikke får nok hvile, forklarer Tronstad.

Vi vet også at lyd påvirker øret selv om den ikke er høy. Jevn lyd over lang tid kan være like skadelig som høy lyd i kort tid, forklarer forskeren og legger til at amerikanske forskere nå jobber med å utvikle kosttilskudd som skal hjelpe til med restitusjon og forebygging.

Marsvin på superdiett

Ved University of Florida er et knippe forskere opptatt med å teste ut om enkelte typer antioksidanter har gunstig på virking på hørsel. Så langt har det gjort forsøk med marsvin som virker lovende, og nå er de i gang med forsøk på mennesker.

-Uansett vil aldri kosttilskudd kunne hindre skader som oppstår av ekstrem lyd-påvirkning. Men i framtida kan vi kanskje kjøpe konsert-potetgull tilsatt stoffer som skal virke positivt på de ørsmå hårcellene i sneglehuset innerst i øret for å både forebygge og lette restitusjon, sier Tron med et glis.

Selv har han planer om å få inn spørsmål om kosthold og hørselsskader i den nye HUNT 4. ( Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) for å få flere data i jakten på nettopp sammenhengen mellom mat og hørselsskader. En tur til forskerne i Florida står også på arbeidslista.

Flere år med støymålinger

Så er bandet i gang og forsøkskaninene ute av brakka – med beskjed om å nyte kvelden og levere utstyret etter konserten. Målingene som da skal lastes ned, er bare en liten del av et stort puslespill av lydmålinger som skal bidra til å avdekke hva et øre tåler i løpet av et langt liv. Forskerne ved SINTEF skal nemlig samle det de kaller “dosedata” fram til 2016. Det betyr at de samler data fra lyd-eksponeringer i mange sammenhenger. Fra før er det særlig offshore-personell som har vært i forskernes søkelys.

–Statoil er svært interessert i dette, og har vært en viktig pådriver i prosjektet. De har jo gått til innkjøp av avansert hørselvern fra Honeywell, et utsyr som er utviklet av akustikk-miljøet her ved SINTEF, og som har evnen til å filtrere bort skadelig lyd samtidig som det gjør det mulig å kommunisere. Dette gir oss helt unike måledata, sier Tron Vedul Tronstad.

Nå jakter forskerne på enda flere data med ulike lydkilder, og derfor er de her under konsertene på UKA. Målet er å til slutt ha nok data til å avsløre de viktigste parameterne for hvilke doser av lyd som gir skade og ikke.

Stress øker faren for skade

Noe forskerne vet kan øke faren for skade, er stress. Når kroppen utsettes for stress øker kroppen produksjonen av såkalte frie radikaler. Dette er molekyler som kan skade cellene i kroppen og som også er knyttet til hørselsskade. Dette er en faktor som forskerne tror bidrar til at høy lyd kan oppleves forskjellig, og gi ulik skade.

–Om man er på en konsert og er avslappet og nyter musikken, ser det ut til at vi tåler mer enn om vi utsettes for samme lydnivå i form av uønsket høy lyd, forklarer forskeren.

 Tilbake til laben

Etter nesten to timer signaliserer vokalisten at det ikke blir ekstranummer gjennom å kaste både mikrofonen og stativ til publikum, og åtte monitorerte konsertdeltakere møtes i brakka bak teltet.  Forsker Tron Vedul Tronstad laster spent ned

data fra de 32 små, men sensitive mikrofonene vi har båret på skuldrene våre. Alt har virket som det skal. Stemmer målingene som i kveld er tatt under telttaket med lydeksponeringen vårt utstyr dokumenterer, kan det spare ham for mye jobb i jakten på nye erfaringsdata i framtida. Og mens publikum rusler nynnende ut i trøndernatta på jakt etter flere øl og godt selskap, setter vår forsker kursen en helt annen vei: Han skal en tur på laben.