Sykehusforsker Marte Lauvsnes i SINTEF påpeker at det brukes mye penger på helsebygg rundt om i landet. Med slike høye investeringer synes hun det også burde vært satt av midler til å gå gjennom resultatet.
–Man bør måle effektene ved å evaluere før, underveis og i etterkant av en byggeprosess. Når en slik vurdering signaliseres tidlig i et prosjekt, rettes også oppmerksomheten mot målsettingen for tiltaket og hva man forventer av effekter, sier hun.
Lauvsnes leder faggruppen for Sykehusplanlegging ved SINTEF Teknologi og samfunn som driver forskning og utvikling innenfor planlegging av sykehus, sykehjem og medisinske sentra.
I planleggingen av et nytt sykehus forutsatte A-hus en effektiv åpningstid på ti timer. Dette ble ikke evaluert i etterkant. -Noe av dagens kapasitetsutfordringer kan være at man i tillegg til økt befolkningsgrunnlag- også har planlagt for stramt og ikke gjort andre organisatoriske grep, mener Lauvsnes.
Vilkårlige framgangsmåter?
Forskerne hevder at når helsebygg planlegges, er ikke framgangsmåten alltid en systematisk innhenting av kunnskap. I en planleggingsfase er det vanlig at prosjektledelsen får planleggingsdokumenter fra andre, og reiser til andre kommuner og helseforetak for å innhente informasjon.
–Det hentes gjerne inn synspunkter og informasjon fra ansatte og brukere, i tillegg til å benytte ulike rådgivere. Etter min mening burde man ha mulighet for å gå til en kilde der det var samlet kunnskap fra evalueringer av tilsvarende bygg, sier Lauvsnes.
Før det nye bygget reises, blir det gjerne bestemt hvordan bygning og romutforming skal være. Driftsfunksjoner som åpningstider, organisering av arbeid, pasientflyt og logistikk blir også avgjort. Deretter er det byggearbeid noen år, det nye helsebygget kommer på plass, innflyttingstalene holdes og bygget tas i bruk.
––Etter en tid får man vite om bygget er brukbart i forhold til virksomheten. Men siden det gjerne tar 5-10 år fra planlegging til at bygget er i bruk, er det lett å glemme valgene som ble tatt den gang og hensikten med dem, sier forskeren.
Lite evaluering av funksjon
I dag kreves det at prosjektorganisasjonene gjennomfører en systematisk planlegging og bygging av helsebygg, men det kreves ikke evaluering av resultatene. Verken Ahus, den nye barneavdelingen i Ålesund, eller utbygginger ved sykehusene i Ringerike, Stavanger og Tønsberg har fått slike krav.
Det er flere som driver med sykehusplanlegging i Norge, men få av disse foretar også systematiske evalueringer.En evalueringsmetode er Post occupancy evaluation (POE). I følge Lauvsnes benyttes denne i mange bransjer, men evalueringene går først og fremst på bygg og teknikk, og undersøkelsene er gjort i etterkant av utbyggingen. Det er viet lite oppmerksomhet til hvordan byggene fungerer for brukerne og hvordan byggene har virket inn på organisering av virksomheten. Dette blir ofte enkeltstående evalueringer som ikke samles i en kunnskapsbase.
–I dag kreves det at prosjektorganisasjonene gjennomfører en systematisk planlegging og bygging av helsebygg, men det kreves ikke evaluering av resultatene. Verken Ahus, den nye barneavdelingen i Ålesund, eller utbygginger ved sykehusene i Ringerike, Stavanger og Tønsberg har fått slike krav.
Helsebygg Midt-Norge som har ledet den store sykehusutbyggingen i Trondheim, har nå startet på en evaluering av byggeprosessen, men det er vel så viktig å vite hvordan det nye sykehuset virker inn på kjernevirksomheten, mener Lauvsnes.
Endring av drift gir konsekvenser
Sykehusforskerne i SINTEF mener evalueringer også er viktig når deler av driften endres, eller det skjer ombygginger i et sykehus. Små endringer kan ha store konsekvenser for resten av virksomheten. Utvidelse av åpningstid kan for eksempel skje ut fra en tanke om å ta inn flere pasienter per dag. Men siden lengre åpningstid får betydning for antall senger, antall operasjoner og antall pasienter, går en slik utvidelse sjelden opp med personell og bemanning.
Lauvsnes trekker fram at A-hus – som premiss i planleggingen av et nytt sykehus, forutsatte en effektiv åpningstid på ti timer på dagtid i poliklinikkene.
–Dette er ikke evaluert i etterkant, og noe av dagens utfordringer med kapasitet kan være at man i tillegg til økt befolkningsgrunnlag- også har planlagt for stramt og ikke gjort andre organisatoriske grep for å nå dette målet, mener hun.
Forskeren sammenligner med St. Olavs Hospital som har planlagt ut fra 7-8 timers effektiv åpningstid i poliklinikkene, og dermed en vesentlig lavere kapasitetsutnyttelse.
–Heller ikke her er det gjort en systematisk evaluering i etterkant. Det som skjer når neste sykehus planlegges, er at man gjerne tar forutsetningene om åpningstider fra det siste prosjektet og overfører det uten å spørre “funket det”?
Nytt Østfoldsykehus planlegger nå å gå for samme åpningstider som A-hus, og SINTEF-forskerne understreker at her bør man se til de nye sykehusene som er bygget og om disse har greid å nå målene sine.
Prosjekt i riktig retning
Om evaluering av helsebygg:
- Budskapet om evaluering har blitt positivt mottatt i ulike fora, og snøballen har begynt å rulle.
- Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre har nylig uttalt at det er for lite læring mellom prosjektene, og det diskuteres nå hva som er viktig å evaluere og hvilke metoder som skal benyttes.
- I regi av Helsebygg Midt-Norge forgår det nå en evaluering rundt byggeprosessen for St. Olavs Hospital der SINTEF har foreslått en analyse av poliklinikker og åpningstider.
- Kompetansenettverk for sykehusplanlegging eies av Helsedirektoratet. Her har man vedtatt å se nærmere på hvilke områder man bør evaluere.
- Internasjonalt er det sterke ønsker om samarbeid innenfor feltet, og European Health Property Network, samt universiteter og forskningsinstitutt har evaluering på sin agenda.
Tilsvarende utbyggingsprosjekt foreligger i Vestfold og Østfold, og også St. Olavs Hospital har planer for denne målgruppen.
–Her bør det ligge godt til rette for å samordne en evaluering og å få til en overføring av kunnskap mellom prosjektene, sier Marte Lauvsnes.
SINTEF- forskerne har intervjuet pasientrepresentanter og representanter for personale på Sørlandet sykehus. I tillegg har de kartlagt byggene og fått informasjon om dagens virksomhet. Denne informasjonen kan brukes som bakgrunn for en bredere kartlegging- og til å gjøre de samme studiene i etterkant. Dermed får man evaluert effekter av utbyggingene.
Tilsvarende utbyggingsprosjekt foreligger i Vestfold og i Østfold. Også St. Olavs Hospital har planer for målgruppen. I følge Marte Lauvsnes burde det dermed ligge godt til rette for å samordne en evaluering.
