Kan teknologi gi oss godt naboskap?

I Birmingham kommune kjører en rød dobbeltdekker opp og ned gatene i et område av byen. Bussen samler opp meningsytrere og bringer dem til et sted kalt Victoria Square i sentrum. Her samles de til workshops, og diskuterer hvordan de kan skape et bedre nabolag der de bor.

Alle byene har arrangert workshops der ideer og innspill fra beboere har myldret. Foto: SINTEF.

Godt å kjenne folk

Bussen i Birmingham er et av mange virkemidler som prøves ut i EU – prosjektet “My neighbourhood – my city”.

Bakteppet er at mennesker føler seg utrygge og isolerte i storbyene. Oversikten er blitt borte.  Kulturelle ulikheter, arbeidsledig ungdom og nye grupperinger av innvandrere bidrar til at det er lett å bli fremmedgjort, og at man er utrygg på sine nærmeste naboer.

I “My neighbourhood” vil man slå et slag for det gode, gamle nabolaget. Det er gjengs oppfatning at det kjennes tryggere, og at det er lettere å samarbeide og dra veksler på hverandre i et område der man “vet av” folk.

Det store spørsmålet i prosjektet er om man ved hjelp av teknologi kan gjenskape det gamle nabolaget?

Åtte land i Europa deltar i sju arbeidspakker, og forskere ved SINTEF i Trondheim har fått ansvaret med å utvikle teknikker for å få folk engasjert. I tillegg skal forskerne evaluere de ulike forsøkene som nå pågår i Milano, Lisboa, Ålborg og Birmingham.

Workshop i Lisboa. Her satses det på språkopplæring, og man prøver å koble de som vil lære språk med de som vil hjelpe. Foto: SINTEF.

Medbestemmelse og involvering

–En overordnet tanke for alt som planlegges er begrepet “co-design”, forteller Sobah Petersen ved SINTEF. –I stedet for at kommunene tar bestemmelser som gjelder innbyggerne, skal befolkningen selv delta i utformingen. Det blir derfor viktig å involvere folk og få fram behov og meninger.

De fire testbyene har tatt utgangspunkt i helt ulike emner: I Ålborg har man fokusert på de eldre og hvordan man skal finne tak i besøkende til denne gruppen. I Lisboa satses det på språkopplæring, og man prøver å koble de som vil lære språk, med de som vil hjelpe. I tillegg arbeider kommunen med å koble folk som har produktideer- opp mot entreprenører og finansielle kilder.

I Birmingham har kommunen tidligere kjørt et prosjekt der man fikk kvinner aktivisert gjennom sykling og der hele gruppen oppnådde bedre helse. Men etter avsluttet prosjekt, dabbet interessen av fordi det manglet ledelse og motivasjon. Nå tenker man å ta opp dette igjen.

Et bilde av hva som skjer i nabolaget

Testkommunene har ikke startet helt i det blå. Som oftest har de tatt utgangspunkt i bydeler der det allerede finnes aktiviteter og nettverk (se artikler fra Guardian). Alle steder har det vært kjørt workshops.

I Trondheim har forskerne vært med på å definere konsept og teknisk arkitektur.
–I det virkelige liv samles ofte folk på et torg. På nettet kan vi lage en teknisk plattform som fungerer som et samlingssted. På samme vis som på Facebook, kan man her utveksle erfaringer, gjøre avtaler og se andres innlegg og meninger, forteller Sobah Petersen.

–Og så oppnår man hva?

–På den ene siden får man et bilde av hvordan folk i nabolaget oppfører seg. Synergieffekten er selve aktivitetene og de fysiske møtene mellom mennesker. Det er dette som får fram følelsen av tillit, tilfredshet og tilhørighet – alt det vi assosierer med godt naboskap.

–Men hvordan skal dere få folk til å bli engasjert?

–Vi bruker tanker fra dataspillverden og aktører som gir poeng og score som belønning og anerkjennelse til sine kunder. Innbyggerne kan for eksempel få poeng hver gang de bruker en eller annen tjeneste ute på plattformen. Kanskje inviterer de en nabo til å bli med på en aktivitet, de anbefaler en side eller deler bilde med en gruppe. Gjennom slik poengutdeling kan kommunen få til å fremme aktiviteter de ser som viktige.

SINTEF-forskerne har også utarbeidet konkrete spillkort basert på psykologiske prinsipper. Kortene har titler som “Award” og “Score” og har fungert som verktøy både i workshops og i det daglige arbeidet som pågår.

Møtes på Skype

Denne dagen skal Sobah Petersen diskutere og følge opp det siste som har skjedd med deltakerne i Birmingham og i Ålborg – på Skype.

Hun er spent på hvordan prosjektet vil forløpe i perioden som gjenstår. Sammen med kollegene sine Manuel Oliveira og Siva Ekambaram er hun med på hele veien å evaluere resultatene mot målene som er satt prosjektet.
–Vi håper å kunne legge fram gode resultater til den tid. Som at sykkeldamene i Birmingham har funnet hverandre, står på og har fått enda bedre helse, sier hun.
–Mange av problemstillingene vi jobber med ute i Europa, er også aktuelle for norske storbyer. Å vekke til live den gamle dugnadsånden og styrke nabobånd gjennom å bli involvert i aktiviteter, vil være et pluss også her i landet, mener Petersen.