– Økt produksjon av vannkraft og voksende laksestammer er ikke motsetninger. Forskningen vår tilsier at det er fullt mulig å få vassdrag til å produsere mer laks og kraft på en gang, sier seniorforsker Atle Harby.
Tiltaksguide
Harby leder forskningssentret CEDREN – ett av Norges “landslag” i miljøvennlig energi, bemannet med fagfolk fra SINTEF Energi, NTNU og NINA (Norsk institutt for naturforskning).
Atle Harby og forskerkollegene hans framskaffer viten som skal gjøre det mulig å satse videre på fornybar energi uten at det lokale miljøet blir taperen.
Foto: SINTEF / Geir Mogen
I disse dager legger senteret siste hånd på en unik tiltaksguide. Den beskriver grepene som skal gjøre det praktisk mulig å forene hensynet til laksens behov med ønsker om fortsatt høy vannkraftproduksjon i Norge.
Håndboka blir den første i sitt slag i verden. Den vil være klar for distribusjon til brukerne i september. Boka er myntet på vassdragsforvaltere, energiselskaper og andre interessegrupper knyttet til vassdrag.
Uten utlegg
Atle Harby har møtt mange som tror at laksen per definisjon får det verre hvis uttaket av kraft skal økes i regulerte vassdrag.
Desto hyggeligere synes seniorforskeren det er å få være Ole Brumm:
– Pose- og sekkgevinsten kan høstes i langt flere vassdrag enn mange har trodd. Og det delvis ved hjelp av tiltak som ikke krever store investeringer.
Store lakseførende elver
– Kan dere love både mer laks og mer kraft i ethvert regulert vassdrag?
– Det vil ikke gå overalt. Men det er fullt mulig å få det til i mange store lakseførende elver. I andre elver av samme slag vil det gå an å hente ut mer laks og samtidig like mye kraft som før. Vi mener disse konklusjonene vil være gyldige for en rekke store vassdrag med store reguleringsanlegg. I andre typer regulerte vassdrag er det vanskelig å få laksestammer til å vokse.
Sagt om håndboka
Rådgiver Geir Taugbøl, Energi Norge:
– Alle kraftselskaper som opererer i laksevassdrag har ønsket en guide til en slik metodikk.
Miljørådgiver Morten Stickler, Statkraft:
– Vi har store forventninger til at denne guiden vil bli svært nyttig for oss både for intern kompetanseheving og for å finne gode løsninger for vår virksomhet i laksevassdrag.
Seksjonssjef Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning (DN):
– Håndboka vil bli viktig for vårt forvaltningsoppdrag.
Kilde: CEDRENS nyhetsbrev nr. 2, 2013
Økologisk indikator
Seniorforsker Torbjørn Forseth ved NINA har ledet prosjektet som ligger bak håndboka – et arbeid som utgjør en viktig del av virksomheten i CEDREN.
Til CEDRENS nyhetsbrev sier Forseth at laksen er en viktig indikator-art i vassdragene. Hvis laksen trives og formerer seg som den skal, betyr det at det økologiske systemet for øvrig i elva også fungerer.
Fysiske grep og slipp av vann
Metodikken som beskrives i håndboka er basert på et langvarig forskningssamarbeid mellom NINA, NTNU og SINTEF Energi. Noen av tiltakene krever investeringer, andre ikke (se faktarute).
Sistnevnte del av tiltakspakken har sitt utgangspunkt i at vannføring, vanntemperatur og størrelsen på laksens leveområder i elva er viktige for laksestammers utvikling – og at disse størrelsene varierer over året, og ulikt fra elv til elv.
Dermed er det ifølge senterleder Harby fullt mulig å ta hensyn til laksen og spare vann på en gang – ved å konsentrere slipp av vann gjennom elveløpet til de periodene der dette er viktigst for laksens levekår. Med andre ord: Ikke gjøre noe som er unødvendig.
Den andre hovedgruppa av tiltak krever altså investeringer. Den omfatter mye: fra fysiske grep i elveleiet, til overføring av vannressurser fra nabovassdrag for at laksen og kraftprodusentene skal få mer vann å dele på.
Simulering på datamaskin
CEDREN
- Fullt navn: Centre for Environmental Design of Renewable Energy
- Ett av elleve nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi som er utnevnt av Forskningsrådet.
- Hovedpartnere er SINTEF Energi, NTNU og NINA (Norsk institutt for naturforskning).
- Finansieres av Forskningsrådet, forvaltningen og de største energiselskapene i Norge.
Harby opplyser at CEDREN har brukt dette verktøyet blant annet til å bistå Sira-Kvina Kraftselskap med utarbeiding av planer for ny vannkraftproduksjon og miljøtiltak i Sira-Kvina-vassdraget.
Ifølge seniorforskeren viser simuleringene at det er mulig å øke kraftproduksjonen i Tonstad kraftverk i Sira-vassdraget ved å overføre vann fra nabovassdraget Kvina – og samtidig få mer laks nettopp i lakse-elva Kvina.
Data fra Orkla-reguleringen
– Hvordan kan dere være sikker på at simuleringsmodellen gir riktige beregninger?
– Fordi den baserer seg på mange års kunnskapsoppbygging og praktiske erfaringer fra mange vassdrag. Et godt eksempel på god miljødesign er Orkla som ble regulert på 1980-tallet. Uten at datidas kunnskap var satt i system, slik vi har gjort det i dag, ble faktisk mange av prinsippene fra håndboka brukt ved reguleringen av Orkla, sier Atle Harby.
Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag
Beskriver tiltak for som skal sikre best mulig produksjon av laks og kraft på en gang. Angir følgende framgangsmåte:
Stille diagnose:
- Finne dagens flaskehalser for lakseproduksjon i vassdraget – f. eks. mangel på gyteområder eller skjul, dårlige oppvekstområder, lavvannsperioder og perioder med ugunstig vanntemperatur.
Beskrive kraftsystemet:
- Herunder: kartlegge muligheter for alternativ drift av kraftverk – f.eks. utrede overføring av vann fra sidevassdrag, og utvide kapasiteten til turbiner og vannveier for å gjøre driften mer fleksibel.
Finne løsninger for bruk av vannet:
- Ulik fordeling av miljøvannføring og slipp av vann til ulike årstider
- Etablere en fleksibel "vannbank" for å sikre gode vannføringer når det er nødvendig,
- Sikre myke overganger mellom høye og lave vannføringer,
- Spare vann til kritiske perioder
Om nødvendig: iverksette fysiske tiltak i elva:
- Herunder: utlegging av gytegrus, restaurering av elveløp (for eksempel bygging av kulper og strekninger med stryk), etablering av hulrom i elvebunnen som skjulområder for fisk og fjerning av finstoff.
