Det er forskning ved SINTEF som viser at klær og ytelse henger sammen. Skal en langrennsløper med dagens konkurransebekledning yte maksimalt, bør omgivelsestemperaturen ligge mellom pluss èn og minus 4. Blir det kaldere eller varmere enn dette, reduseres tiden før løperen blir utmattet og prestasjonen synker.
–Årsaken er at den gjennomsnittlige hudtemperaturen vår også synker og stiger i takt med omgivelsene. Får vi for lav temperatur i huden, reduseres blant annet muskeltemperatur, vi får stivhet i ledd og sener og endret enzymaktivitet i cellene. Motsatt vil høye hudtemperaturer gi økt svetteproduksjon. Dette fører til større væsketap og dehydrering som igjen påvirker prestasjonsevnen negativt. Det er derfor viktig med klær som kan redusere disse kroppsendringene, forklarer helseforsker Mariann Sandsund ved SINTEF Teknologi og samfunn som er prosjektleder for “Idrett i kaldt klima”.
Personer fra langrennsgruppa ved NTNUI ble brukt i en studie i Arbeidsfysiologisk laboratorium ved SINTEF. (Foto: Thor Nielsen)
Alltid samme skidrakt
Undersøkelsene startet allerede i 2009. Da ble en rekke landslagsutøvere og utøvere på skilinja ved Heimdal og Meråker videregående skoler, intervjuet om hva de syntes om bekledningen som brukes under trening og løp. Vanlig praksis er alltid å benytte skidrakten. Tilleggsklær under drakten varieres så alt etter kalde eller varme forhold.
Ut fra tilbakemeldingene om hva løperne opplevde som bra eller mindre bra, gjorde forskerne en feltstudie i Trondheim med åtte godt trente langrennsløpere for å undersøke kjerne- og hudtemperatur under en simulert konkurranse. De fant da at hender, bryst og lår ble særlig utsatt for nedkjøling.
Kuldelaboratorium
Neste skritt ble å gjennomføre en større studie i Arbeidsfysiologisk laboratorium ved SINTEF: Her ble det brukt personer fra langrennsgruppa ved NTNUI. Dette var godt trente ungdommer som var vant med å slite og presse seg i løypa.
Oppgaven deres ble å springe på tredemølle til de var helt utmattet. Dette skjedde under seks ulike temperaturer -fra minus 14 til 20 plussgrader, og med en vindstyrke på 5 meter i sekunder. Sensorer og temperaturmålere rundt om på kroppen overvåket forsøkspersonene.
–Det var her vi kunne avdekke temperaturområdet for de optimale prestasjonene, forteller Sandsund. – Ingen har tidligere vist sammenhengen mellom optimal ytelse og temperatur for langrennsløpere. Når vi startet undersøkelsene våre visste vi ikke hvor temperaturområdet for optimal prestasjon befant seg ut fra dagens skibekledning.
Mindre effektiv i kulde
En ting var å kunne slå fast den optimale temperaturen for topp ytelse – målt som tiden det tok til personen var utmattet, men forskerne undersøkte også hvilke fysiologiske mekanismer som ble påvirket. De undersøkte hvordan ulike temperaturer virket inn på maksimalt oksygenopptak, melkesyreterskel, og hva det kostet utøveren å gjennomføre operasjonen (arbeidsøkonomi).
- Her så vi at testpersonene klarte maksimalt oksygenopptak uansett temperatur, men de klarte ikke å holde ut så lenge når temperaturene beveget seg ut i ytterpunktene. Vi så at når det blir kaldt, koster det kroppen mer å gjøre jobben- den blir rett og slett mindre effektiv, sier forsker Øystein Wiggen som har jobbet på samme prosjekt.
Stor kompetanseoppbygging
Arbeidet innenfor “Idrett i kaldt klima” hører inn under det store ColdWear-prosjektet. Her har bekledning, temperaturer og optimal yteevne vært fellesnevnere for alt av både petroleumsstudier og idrettsstudier.
Øystein Wiggen har tatt forskningen rundt idrett/kulde videre i sin doktorgrad, og sett på prestasjoner rundt staking og overkroppsarbeid i kuldekammeret ved Arbeidsfysiologisk laboratorium. Dette har han gjort både i utholdenhetstester som har vart opptil 20 minutter og på korte sprinter fra 30 sekunder til 2 minutter.
- Vi har hatt et ønske om å gjøre testene mere realistiske, og vet jo at moderne langrenn er sterkt avhengig av overkroppsarbeid, forteller Wiggen som testet forsøkspersonene i temperaturer på pluss 5 og minus 15. Resultatene viste 2-3 prosent nedsatt prestasjon i kulde.
I tillegg til doktorgraden har fire mastergradsstudenter fra NTNU jobbet på feltet og bidratt inn i forskningsprosjektet. Det betyr at det har vært en betydelig oppbygging av kunnskap og kompetanse i prosjektet.
Swix Sport har hele tiden hatt tilgang til data og resultater fra forskerne. (Foto: Swix)
Swix er oppdatert
Swix Sport AS har hele tiden blitt informert om resultatene og hatt tilgang til en mengde data. På bakgrunn av dette lanserte selskapet en ny VM-dress i 2011.
Mariann Sandsund og Øystein Wiggen understreker at prosjektet har vist at dagens bekledning er optimal i temperaturer i underkant av 0°C, men slett ikke optimal for alle temperaturforhold. –Petter Northug har selv uttalt at han ikke klarer å gå med ekstra mye plagg på kroppen. Kanskje bør tankegangen nå bli at man rett og slett kan vinne mye på å kle seg etter forholdene, sier Wiggen.
