Stenger døra for sårbare jobbsøkere

– Mange ledere har blitt mer restriktive med hensyn til hvem de ansetter. De begrunner dette med frykt for oppfølgingsbyråkratiet som følger hvis de får medarbeidere som lett blir sykmeldt, sier seniorforsker Solveig Osborg Ose ved SINTEF Teknologi og samfunn.

Arbeidslivsforskeren ser det som et tankekors at virksomheter vegrer seg mot å ansette akkurat disse jobbsøkerne. For det var nettopp de som skulle få bistand til å komme i arbeid gjennom IA-avtalen – intensjonsavtalen mellom myndighetene og arbeidslivets organisasjoner om få til et mer inkluderende arbeidsliv.

Evalueringsrapport

– I den siste avtaleperioden har vi neppe fått et mer inkluderende arbeidsliv. Det har heller vært motsatt. Men bombastiske konklusjoner går det ikke an å dra. For dette er forhold som er vanskelige å måle, sier seniorforsker Ose som har ledet arbeidet med evalueringsrapporten.

Ose er arbeidsmarkedsøkonom og en av Norges mest velrennomerte forskere på områdene sykefravær og inkluderende arbeidsliv.

Noe er i rute

Målet med IA-avtalen er å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. Den gjeldende IA-avtalen ble undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet i februar 2010.

I den ferske evalueringsrapporten skriver SINTEF at myndighetene og partene ligger an til å nå det overordnede målet i avtalen; å forebygge/redusere sykefravær, hindre utstøting osv. – og kanskje også det første delmålet; et detaljert mål for nedgang i sykefraværet (se faktarute).

Derimot ser det mørkere ut for de to siste delmålene i avtalen.

Bak skjema på integrering

Ifølge rapporten ligger avtalepartnerne dårligere an til å nå både delmål to; økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne, og delmål tre; forlenget yrkesaktivitet etter fylte 50 år (se faktarute).

Forskerne konkluderer med at dette har en klar sammenheng med de strenge reglene for oppfølging av sykmeldte, som ble innført fra 1. juli 2011.

Seniorforsker Solveig Osborg Ose mener Norge bør endre både reglene for oppfølging av sykmeldte og hele det sterke fokuset på sykefravær.
Foto: SINTEF

Detaljerte lovtekster

Innføringen av oppfølgingssystemet har gitt Norge et svært detaljert lovverk på området. Lovtekstene bestemmer ikke bare hvem som skal møtes på ulike tidspunkt i et sykefraværstilfelle. De gir også føringer for innholdet i, og rapporteringen fra, møtene.

– Etter at oppfølgingsreglene kom, har IA-avtalen fått enda større fokus på sykefravær enn den hadde. Både denne fokuseringen, og det strenge oppfølgingsregimet i seg selv, har sannsynligvis redusert inkluderingsviljen i arbeidslivet, sier prosjektleder Ose.

Hun viser til hva arbeidsgiversida svarer i en spørreundersøkelse SINTEF har gjort i et utvalg på 850 virksomheter. Her sier 43 prosent av lederne at reglene rundt oppfølging av sykmeldte har gjort dem mer restriktive med hensyn til hvem de ansetter.

– Oppfølgingsreglene bør endres

Seniorforskeren påpeker at disse svarene åpenbart betyr at mange ledere mener byråkratiet rundt oppfølgingen er for tid- og kostnadskrevende.

– Nettopp arbeidsgivernes holdning og innstilling er avgjørende for å få til et inkluderende arbeidsliv. Derfor bør Norge endre både reglene for oppfølging av sykmeldte og hele det sterke fokuset på sykefravær, sier Ose.

Anbefaler videføring

Trass i IA-avtalens manglende suksess på integreringsområdet, anbefaler SINTEF-rapporten at avtalen videreføres.

– Vi ser nemlig av undersøkelsene våre, at det kan hentes betydelige gevinster gjennom å videreføre IA-arbeidet ute i virksomhetene. NAVs arbeidslivssentre, Arbeidstilsynet, bedriftshelsetjenester, arbeidsgivere og representanter for de ansatte deler dette synet, sier Ose.

Forbedringsforslag

Rapporten gir blant annet følgende anbefalinger og påpekninger:

• Virkemidlene som settes inn når arbeidstakere blir sykmeldte, må i mye større grad målrettes mot behovene til langtidssykmeldte som ikke kommer tilbake i arbeid, selv om helsa tilsier at de kan arbeide.
• Sykmeldte personer er veldig ulike. Men dagens system er likt for alle. Dette fører blant annet til at NAV ikke får identifisert sykefraværstilfeller som de burde kommet raskt inn i. I dagens system kommer NAV ofte ikke inn før det har gått et halvt år. Dette er i mange tilfeller for seint.
• De tre delmålene i IA-avtalen må i større grad ses i sammenheng – dvs. målene om redusert sykefravær, om økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne, og om forlenget yrkesaktivitet etter fylte 50 år. Partene har på forhånd sagt nettopp dette. Men på grunn av det strenge kontroll- og sanksjonsregimet knyttet til oppfølgingen av sykmeldte, har dette vært vanskelig.