Den viktigste driveren for å bygge ut et kraftnett i havområdene i Nord-Europa, er en storstilt satsing på vindkraft i og rundt Nordsjøen og Det baltiske hav. Målet for utbyggingen er å redusere CO2- utslippene med hele 80-95 prosent innen 2050.
–Skal det prosjektet lykkes, er det en forutsetning at strømleveransene blir stabile, sier Daniel Huertas-Hernando i SINTEF.
Derfor ser nå forskerne på hvordan norske vannkraftverk kan bidra som et potensielt blå-grønt batteri for den europeiske vindkrafta.
Sparer 150 kullkraftverk
Ved utgangen av 2011 var det ifølge EU installert 3,8 GW havvind- kapasitet i Europa. Et tall som EWEA (European Wind Energy Association) forventer vil øke til 150 GW i 2030-2050.
Det tilsvarer energi fra omtrent 150 kullkraftverk av moderat størrelse.
I hovedsak vil økningen i energi fra vindturbiner komme i Nord-Europa. Den store utbyggingen av vindkraft, både til havs og til lands, gir økt variabilitet i kraftproduksjonen og dermed økt behov for det vi kaller “balansetjenester”. Altså kraftkilder som kan steppe inn dersom kraftproduksjonen fra vindturbinene er lav eller uteblir.
Blått batteri
–I dag er det vindhastigheten i værvarslene den eneste faktoren som gir en pekepinn om hvilken kraftleveranse vindturbinene vil ha det kommende døgnet. Om prognosene ikke slår til, eller om uvær skulle gjøre produksjonen fra vindturbinene umulig, trengs en effektiv reservekilde som kan levere den manglende energien på kort varsel. Og det er nettopp det norsk vannkraft har evnen til, fordi det gjør det mulig å lagre kraft som kan hentes ut etter behov, forklarer Huertas-Hernando.
Opprustning framfor utbygging
Konklusjonen til forskerne er at opprustning av norske vannkraftverk er alt som skal til for å kunne utnytte norsk vannkraft som blågrønt batteri for den kommende satsinga på vindturbiner:
–Vi trenger ikke bygge flere vannkraftverk som setter spor i naturen. Beregningene vi har gjort viser at om vi oppgraderer våre eksisterende vannkraft-turbiner og installerer pumpekraftverk, vil det gi oss nok kapasitet, ifølge Huertas-Hernando.
FAKTA:
I EU-prosjektet som har fått navnet TWENTIES har SINTEF og en rekke industripartnere sett på hvilke energi-løsninger som egner seg best til å jobbe sammen med framtidas vindkraftproduksjon for en stabil stor skala fornybar strømleveranse til EU. Målet for prosjektet er å finne løsninger som gir så stor fleksibilitet i den europeiske energiproduksjonen fra vindkraft som mulig.
Les mer på: http://www.twenties-project.eu/ eller www.nowitech.no
I videreføringen av prosjektet TWENTIES er det stor pågående aktivitet i FME NOWITECH (Norwegian Research Centre for Offshore Wind) og FME CEDREN (Centre for Environmental Design of Renewable Energy).
Et pumpekraftverk er et vannkraftverk som kan “lades” på nytt ved at vannet pumpes tilbake i reservoaret etter at det er tappet ut gjennom en turbin. Slike kraftverk brukes som “batterier” når de er koblet opp mot kraftnettet.Beregningene viser at disse to tiltakene vil det gi en økning i kraftproduksjonen på mellom 11 og 18 GW.
Nytt kraftnett
Den nye kraftproduksjonen må naturligvis kobles til kraftnettet på land. Et viktig spørsmål er om det vil lønne seg med såkalte “koordinerte løsninger” hvor ulike vindparker deler infrastruktur – og som gjør det mulig å koble på kraft fra vannkraftverk på land.
–Fordi nettutbygging tar lang tid, er det viktig å finne svar på dette spørsmålet nå, slik at vi kan planlegge i tide. Målet er å sikre en utbygging som er samfunnsøkonomisk fornuftig i et helhetlig bilde. Vi mener at norsk vannkraft vil forsterke nytten av et eventuelt kraftnett til havs. Så langt har vi bare kraftkabler som går direkte mellom ulike land; såkalte handelskabler, sier Huertas-Hernando.
