Systemet skal gjøre det mulig å følge utslipp av kaks og boreslam fra plattform og borehull i nær sann tid. Dermed skal operatørene få bedre mulighet til å unngå å skade korallrev eller andre sårbare arter.
Data om strømforholdene ved borestedet overføres via satellitt fra målebøyer. Måleresultatene kombineres med oversikt over om hva som faktisk slippes ut, oppdatert så ofte som mulig, samt data fra en strømmodell. I tillegg kommer oversikt over sårbare områder og mulige negative effekter, forklarer prosjektleder Ute Brönner i SINTEF Materialer og kjemi.
– Vi ønsker å kunne framstille alle relevante data i et kart. Og vi ønsker å produsere det i sann tid. Det skal vise hva som har skjedd de siste timene, men også hva som kommer til å skje de nærmeste timene, ut fra modellene. Det gir operatøren grunnlag for å reagere, legger hun til.
Med en gang strømmen går mot sårbare områder kan operatøren velge å utsette boreoperasjonen eller skifte over til et nytt utslippspunkt.
Mer sensitive områder
Det er Statoil som har tatt initiativet til prosjektet.
– Etter hvert er oljeaktiviteten kommet inn i mer sensitive områder, som Haltenbanken. Da har vi behov for mer presise og detaljerte overvåkingsdata. Og vi trenger dem til riktig tid, slik at vi har mulighet til å iverksette tiltak før en eventuell skade inntreffer.
FAKTA:
Datasystemet ELMO (Environmental monitoring and modelling), er en kombinasjon og videreutvikling av flere ulike modeller og verktøy. Det tar utgangspunkt i utslippsmodellen DREAM, som kombineres med strømmodellen SINMOD, utviklet av SINTEF Fiskeri og Havbruk, og en DNV GL-utviklet modell for å vurdere risikoen for miljøskade. Veritas er med som partner i prosjektet, som er finansiert av Statoil og Forskningsrådet. I 2011 ble det sluppet ut 200.000 tonn borekaks fra norsk sokkel.
Derfor ønsker vi å få utviklet en modell med overvåking i sann tid, som også gir grunnlag for øyeblikkelige aksjoner, sier miljøteknologisk rådgiver Tone Karin Frost i Statoil. Hun er øko-toksikolog av utdanning og sitter også i styringskomiteen for prosjektet.
Går rett i sjøen
Borekaks er knust masse fra borehullet, gjerne med vedheng av kjemikalier fra vannbasert boreslam som brukes til å smøre boret og stabilisere brønnen. I 2011 ble det sluppet ut 200.000 tonn borekaks fra norsk sokkel.
I Nordsjøen ble borekaks normalt sluppet ut i sjøen. Det er ikke like greit når oljeaktiviteten rykker inn i mer sensitive områder. Som for eksempel Haltenbanken, med sin store konsentrasjon av kaldtvannskoraller.
Korallrevene er levested for et mangfold av marine arter, og antas å være viktige yngle- og oppvekstområder for en rekke arter. Om et korallrev blir skadet eller ødelagt, kan det ta flere hundre til tusen år å danne et nytt.
De er sårbare for fysisk skade, men også for nedslamming av slam og borekaks. Da er det om å gjøre å vite hvordan kaks og slam fra en borerigg sprer seg i vannmassene.
Tre modeller – et verktøy
Datasystemet som nå utvikles har fått arbeidsnavnet ELMO (Environmental monitoring and modelling), og er en kombinasjon og videreutvikling av flere ulike modeller og verktøy.
En pilotversjon av systemet ble brukt på ett felt på Haltenbanken sommeren 2012. Det ble oppsummert som vellykket, bortsett fra at utstyret for overføring av data fra bøyene sviktet.
Prosjektleder Ute Brönner håper datasystemet de nå utvikler skal bli klart til felttest i begynnelsen av 2015 – med mer robust utstyr for dataoverføring.
Skjerpede krav til overvåking
– Jeg håper vi kan ta systemet i bruk så snart som mulig ved boreoperasjoner i sensitive områder, sier Statoil-rådgiver Tone Karin Frost.
Hun sier at myndighetens krav til miljøovervåking er skjerpet når aktiviteten foregår i sensitive områder, enten det er snakk om Haltenbanken eller lenger nord, der det for eksempel er store forekomster av svamp.
– I nye, sensitive områder kan vi bli møtt med krav om at all borekaksen skal samles opp og bringes til land, dersom vi ikke har gode overvåkingssystemer som viser at utslippene ikke har negativ effekt på miljøet. Vi må kunne dokumentere av vi har full kontroll på det vi slipper ut, sier Frost.
Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF
