For å lære mer om hvordan barn kan takle livet med foreldre som har rus- og/eller psykiske helseproblemer, har SINTEF sett på hvordan barna opplever å delta i ordningen “SMIL”( Styrket mestring i livet).
SMIL er et gruppetilbud som de fleste helseforetakene gir til barn og ungdom som selv er i faresonen for å utvikle denne typen sykdom, fordi foreldrene sliter. Målet er å forebygge dette gjennom å gi de unge mestringsfølelse og kunnskap om rus- og psykiske problemer. En kritisk faktor er at mange av barna tror de er årsaken til problemene. Derfor er det et viktig mål for tilbudet å forklare barna at dette ikke er tilfelle.
Deler erfaringer
– Barna som deltar i SMIL er med på elleve ukentlige samlinger som varer i to og en halv time. Det er maks åtte barn i hver gruppe, og følger en fast struktur, og med temaer om alt fra hva som er “voksenansvar” og “barneansvar” til å lære mer om egne følelser, foreldrenes sykdom og hvordan barnet kan mestre hverdagen på best mulig måte. I gruppa får barna mulighet til å dele erfaringer med andre som er i lignende situasjon som seg selv, forteller prosjektleder for ordningen i Trondheim, Eli Valås.
Et viktig mål er at de skal kjenne på at de kan ha et godt liv som de mestrer og som er så normalt som mulig, selv om foreldrene strever. SMIL skal gi barna en “verktøykasse” som de kan bruke videre når de skal mestre utfordringene i livet sitt. Foreldrene inviteres også til egne foreldretreff, der de får hjelp til å takle foreldrerollen, og ta barnas perspektiv.
Rapport:
Evaluering av SMIL – Styrket Mestring i Livet – et gruppetilbud for barn og ungdom som har foreldre med psykiske- og/eller rusrelaterte helseutfordringer. Forfattere: Ole Magnus Theisen og Marian Ådnanes, SINTEF Teknologi og samfunn, Avdeling Helse.
Psykiske problemer og rus skaper konflikt
For å kartlegge mulige effekter av ordningen, har SINTEF-forskerne intervjuet barn og ungdom som har deltatt i SMIL ved to ulike steder i landet. Enkelte foreldre og gruppeledere deltok også i undersøkelsen.
– Å gjennomføre disse intervjuene var en ganske sterk opplevelse, sier forsker Marian Ådnanes i SINTEF:
Barna, som var fra ti til femten år gamle, lever i en situasjon som til tider er svært belastende. Både fordi de levde med foreldres psykiske problemer – noen også med rusproblemer, men også fordi de fleste hadde to hjem og foreldre som var i konflikt med hverandre. Dette ga barna dobbel belastning.
Vanskelig samvær
De aller fleste barna i undersøkelsen levde i hjem der foreldrene ikke bodde sammen. Noen av barna som ble intervjuet fortalte at de gruet seg til å ha samvær med den av foreldrene som hadde rus- eller psykiske problemer. Å ha samvær med den forelderen som hadde rusproblemer var belastende, særlig fordi de hadde negative erfaringer fra før. Å erkjenne at de ikke ønsket samværet var svært vanskelig, fordi barna også følte lojalitet til den syke forelderen.
Hun poengterer at det synes som det var lettere å oppnå fullgod effekt av SMIL-deltakelsen når begge foreldrene var med på at barna skulle delta – og at det å forklare foreldrene om innhold og hensikt med tilbudet i forkant er et viktig suksess-kriterie. Begge foreldres deltakelse er imidlertid og naturlig nok ofte vanskelig å få til. Det er nok her det et av de største forbedringspotensialene til SMIL ligger, tilføyer Ole Magnus Theisen, som ledet evalueringen.
Ikke alene
Barna som ble intervjuet fortalte også at de lenge trodde at de var alene om å oppleve en slik livssituasjon. Å møte andre barn med liknende erfaringer, gjorde at de opplevde sine egne liv som mer normale. Alle ga utrykk for at de syntes det var positivt å få dele erfaringer med noen på samme alder og som forsto dem.
– Vi så at dette også bidro til å øke forståelsen for at foreldrenes problemer ikke var barnas skyld, sier Theisen. Samtidig fikk vi klare tilbakemeldinger om at flere av barna synes det var lettere å snakke om tema i SMIL-gruppen.
En viktig del av SMIL-opplegget er også at barna får treffe en voksen bruker-representant som selv har vokst opp med foreldre som hadde de samme problemene.
– Dette fungerte svært godt, ifølge forskerne, og særlig ungdommene som ble intervjuet merket seg at det gikk fint med brukerrepresentantene nå til tross for en tøff barndom.
Kunnskap gir trygghet
De fleste som hadde deltatt i SMIL fortalte også at kunnskapen de fikk om rus og psykiske problemer var nyttig. Her fant forskerne imidlertid en forskjell mellom de eldste og de yngste barna. Mens de eldste var positive til å lære mer om lidelsene, ga de yngste utrykk for at det var følelsesmessig tøft.
Foreldrene som ble intervjuet meldte udelt om positive erfaringer. Dette kan ha sammenheng med at det kun var friske foreldre som stilte som intervjuobjekter, og at de som var syke deltok i opplegget i mindre grad, ifølge forskerne.
Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Oslo Universitetssykehus HF. Les mer om SMIL her.
