Det er forskere ved SINTEF Teknologi og samfunn som står bak funnene. De har gjennomført en av verdens første populasjonsstudier på KOLS gjennom å hente ut og koble sammen data fra ulike nasjonale registre. Dette er registre som Statistisk Sentralbyrå, Norsk pasientregister og Reseptregistere.
I løpet av de siste årene har reglene for bruk av nasjonale registre blitt endret i Norge, og da prosjektet om årsaker til og spredning av KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom), ble satt i gang i 2009, passet det godt å kunne hente ut data på samtlige norske innbyggere. Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Social Science and Medicine.
–Vi har hatt fokus på sosioøkonomiske årsaker og kjønnsforskjeller, forteller Thomas Halvorsen og Pål Martinussen ved SINTEF.
– Så vidt vi vet er det gjort mange studier på KOLS i andre land, men bare med regioner -ikke for hele befolkningen. Siden vi nå har kunnet gjøre koblinger på individnivå, kan vi vise at det er indre deler av Østlandet og kommuner på Sørlandet som har flest KOLS-pasienter. Både kvinner og menn følger det samme geografiske mønster.
Mange KOLS-pasienter uten diagnose
Det finnes lite i dag av eksakte tall på nordmenn med KOLS. Anslagene viser at det finnes mellom 200 – 300 000 som har sykdommen, men at det er langt færre som har fått diagnosen konstatert. Fra Reseptregistret kan man estimere hvor mange som har tatt ut medikamenter for sykdommen. For 2009 dreide dette seg om ca. 67 000.
– Det er en stor grad av udiagnostiserte KOLS-pasienter, sier Halvorsen. – De første KOLS-symptomene forveksles ofte med vanlige infeksjoner eller med astma og mange utsetter å oppsøke lege.
Mer enn røyking teller
Røyking har hele tiden blitt koblet opp mot KOLS som den mest åpenbare årsaken, men da forskerne sammenlignet fordelingen av kols-pasienter i Norge med hvordan kartene for norske røykere så ut, så de at noe ikke stemte.
–Vi fant ikke noe entydig sammenfall mellom de to forholdene. Vi lagde kart for tidsrommet 1996-2000 som viser antall røykere på fylkesnivå. Av disse kartene fremgår det at det er flest røykere i Finnmark og relativt lite røykende menn på Østlandet selv om forekomsten av KOLS ser ut til å være høy her. Dette kan bety at andre årsaksforhold også har betydning.
Forskerne hentet derfor inn informasjon om sosioøkonomiske forhold på kommunenivå (inntekt, sivilstand, yrkesstatus), og undersøkte hvordan disse opplysningene hang sammen med risiko for kols.
–Vi så at jo lavere utdanningen var i befolkningen, desto høyere var risikoen for KOLS. Utdannelse og inntekt henger igjen sammen med hvordan du lever livet/hva du spiser/om du trener etc. I yrker med lav utdannelse eksponeres man kanskje også for mer røyking, og kosthold bestemmes også til en viss grad av sosioøkonomisk nivå.
Tilgang på frisk luft?Forskerne fant at i kommuner med landbruk og fiskeri, er det færre som har kols. Vestlandet og ytre fjordstrøk har for eksempel mye mindre utbredelse. Dette kobles til frisk luft, og at folk i primærnæringene oppholder seg mye ute. I disse områdene er det også høyere levealder blant folk.
–Vi vet også at det er større miljøforurensing i det indre av Østlandet enn på Vestlandet. Alt dette henger sammen med KOLS, sier Halvorsen. Studien konkluderer med at det er ulike risikofaktorer. Røyking er fortsatt den viktigste, men mange andre forhold ser ut til å spille inn.
Kvinnene kommer etter
I tråd med en del andre studier på alder og KOLS, ser man at menn fra sytti og oppover har høyere risiko enn kvinner siden mennene som gruppe har blitt eksponert for mer sigarettrøyk gjennom livet. Men gapet mellom kjønnene minker stadig, og i befolkningen under sytti år har kvinnene begynt å innhente mennene.
Forskerne mener det er grunn til å tro at kvinnelige KOLS-pasienter vil bli i flertall i årene framover. En del studier tyder også på at kvinner kan være mer fysisk disponert og derfor har lavere toleranse for sigarettrøyk enn menn.
Fakta:
- Prosjektet "Om KOLS, årsaker og spredning" har gått fra 2009-2014. Norges forskningsråd er oppdragsgiver.
- Data fra Statistisk Sentralbyrå, Norsk pasientregister og Reseptregisteret er brukt til å anslå antall KOLS-pasienter.
- Østlandet, Sørlandet og noen kommuner i Finnmark har de høyeste KOLS-tallene.
- Røyking er fortsatt den viktigste årsaken til sykdommen, men en rekke sosioøkonomiske forhold som økonomi, utdannelse og yrke, spiller inn.
Les artikkel på nettstedet til SS&M