På oppdrag fra Helse Sør-Øst har sykehusforskere ved SINTEF utredet behovet for framtidig kapasitet i spesialisthelsetjenesten. De har sett en sterk økning i tjenestebehovet de siste årene.
Mens befolkningen i Helse Sør-Øst økte med ti prosent i tiårsperioden fra 2002-2010, økte antallet av øyeblikkelig hjelp med hele 88 prosent i samme periode.
Ønsker en diagnose
Forskerne Marte Lauvsnes og Asmund Myrbostad mener tallene skyldes flere forhold, blant annet at folks terskel for å oppsøke spesialisthelsetjenesten er lavere enn tidligere, og at de forventer hjelpen skal skje raskt.
– Øyeblikkelig hjelp er jo tradisjonelt koblet opp til akutte fysiske lidelser, og man skulle tro at dette tallet ville ligge stabilt i forhold til folketallet. Men det vi ser er en sterk økning av utskrevne pasienter uten diagnose, sier Marte Lauvsnes.
Hun tror mye av fenomenet skyldes et økt bekymringsnivå hos folk – til dels skapt av media som hele tiden påpeker farene ved å leve. Men det er også en økt oppmerksomhet hos folk flest og hos fastleger på å komme tidlig i gang med behandling. Dette er positivt og kan ha som effekt at man avverger alvorlige sykdommer, eller gjør sykdomsforløpene enklere.
Forskerne kaller det forventningsvekst: At befolkningen gjør regning med en rask avklaring på plagene sine, og dermed etterspør mer hjelp enn tidligere, skaper vekst. Systemet svarer på forventningene.
Omstilling eneste løsning
– Dette er en trend vi også finner igjen i andre land, sier Myrbostad.
– Folk regner med og etterspør mer av tjenester. Folks forventninger, skrur opp aktiviteten i helsetjenestene. Med tanke på at helseforetakene allerede sliter med bemanning og en økning i antall eldre, er dette et problem.
I følge SINTEF kan Helse Sør-Øst møte og dempe veksten i aktiviteten i spesialisthelsetjenesten gjennom endret organisering av diagnostikk- og behandlingstilbud, samhandlingstiltak, ytterligere overgang fra døgn – til dagopphold og intern effektivisering.
