Norges inntekter fra havet kan bli på 550 milliarder kroner i 2050, heter det i en rapport fra 2012. Da var den på 90 milliarder kroner. Det alle spør seg er, hvordan skal målene nås?
Sintef Fiskeri og havbruk pønsker på svarene. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker fikk høre noen av dem i forrige uke under Nor-Fishing i Trondheim.
– Det foregår mye teknologiutvikling, men svært mange av satsingsområdene krever klar politisk vilje, sier Vegar Johansen, forskningssjef i SINTEF Fiskeri og havbruk (SFH).
Utfordrer: Forskningssjef Vegar Johansen i SINTEF Fiskeri og havbruk mener både teknologi og politikk må spille bedre sammen for at Norge skal få enda mer ut av havroimmet. Foto: Sintef/Gry Karin Stimo
Klikk for å åpne
Dårlig tid
Det er allerede gått to år siden rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» ble presentert. Det begynner å haste om måltallene skal være innen rekkevidde.
Ifølge SINTEF vil det på teknologisiden være en god del å hente fra andre bransjer, ikke minst offshore og maritim.
Hybridskip
– Det vil ha stor betydning for miljø og effektivitet at mindre fiskefartøy kan gå på batteri eller bruke hybridløsninger, sier Johansen.
Selaf Arctic bygger nå en hybridsjark som snart skal settes i drift. Erfaringene kan bli viktig for nye prosjekter.
Johansen påpeker blant annet at elmotorer er mer robuste og krever mindre vedlikehold enn dieselmotorer.
- Les også Bygger hybrid sjark
Lettere manøvrerbare fartøy og bedre fartøy tilpasset fiskerens behov vil gi mer effektive fiskere.
Teknologi-overføring
Det er imidlertid ikke fiskeriene som presser på utviklingen, men maritim og offshore.
– Sikkerhet for fiskerne er også viktig. Bruk av simulatorer er på vei inn i oppdrett, men må også brukes for sikkerhetsopplæring for fiskere, sier Johansen.
Nye ressurser som kan høstes fra havet er den nye hverdagen for fiskeriene om 10 år, tror Johansen. Og det kan skje på en bærekraftig måte.
– Vi må utvikle høsteteknologi, redskaper og fartøy for prosessering om bord, sier Johansen.
- Se filmen der automatisering inntar fiskeflåten
Raudåte
Ett eksempel er plankton. Men det krever både ny teknologi og politisk bestemte rammer.
Totalforekomst av planktonet raudåte antas å være minst 120 millioner tonn, tilsvarende ca. 50 ganger gytebestanden av torsk.
Den er svært verdifull og inneholde marine oljer og proteiner. Bruksområdet spenner fra mat, fôr og helsekost til farmasi. Ifølge Sintef vil høsting passe godt inn i den delen av fiskeriåret som ellers har lav aktivitet.
– Vi har hatt flere prosjekter på dette, men frykt for uheldige miljøkonsekvenser har satt en bremser, sier Johansen.
Blant annet var det frykt for at høsting av plankton ville ta fôret fra småfisk og dermed matfisk og at torskelarver ville bli med i fangsten.
Samspill
– Svaret er høstingsteknologien og klok forvaltning. Det er fullt mulig, sier Johansen til Teknisk Ukeblad.
Et annet eksempel Johansen viser til er mesopelagisk fisk, som har stort potensial, men det er mer tekniske enn politiske utfordringer.
– Enten vi skal høste mer av det vi allerede gjør, eller utvikle nye områder, er ny teknologi svært viktig. Det gjelder både redskap, utstyr og prosesser for bearbeiding og behandling av råstoffet, påpeker Johansen.
Denne saken ble opprinngelig publisert i Teknisk Ukeblad 25.08.14
