I den kaotiske tilstanden som oppstår i en brann, et jordskjelv eller en annen krisesituasjon, er kommunikasjon en nødvendighet. Da blir en vanlig mobil et begrenset hjelpemiddel. Det er vanskelig – for ikke å si umulig – for redningsmannskaper å drive og fikle med en liten mobil for å lese og sende beskjeder. Man må finne andre løsninger.
FAKTA:
- Jakka er en såkalt Arduino-enhet med mobil liggende i lomma. Arduino er et verktøy for fysisk prototyping. Man setter sammen fysiske enheter som skjerm, høyttalere og sensorer til å lage et fysisk grensesnitt, som en jakke.
- Jakkens eier kan gjøre innstillinger som melding/lyd/vibrasjon m.m. via en app på mobil, men ellers ligger mobilen fast i lomma. Gruppelederen bruker sin kontroll-app til å sende ut meldinger som vises hos de som har på seg jakka.
Felles IKT-plattform
IKT-forskere ved SINTEF har derfor jobbet lenge med ideen om å utvikle et fysisk brukergrensesnitt til sosiale medier. For et år siden utviklet de en jakke sammen studenter på NTNU. Den gang ble det lagt ledninger og sensorer inn i jakka, mens det befant seg en krets i lomma med batteri som styrte sensorer og høyttaler. I stedet for et telefondisplay ble det sydd et display på jakkeermet som viste en linje med rulletekst, og mottakeren følte en liten vibrasjon i kragen når en melding ble mottatt.
– Å koble til Facebook var bare et eksempel, forteller Thomas Vilarinho ved SINTEF. – Nå er jakken klar til å bli integrert til ulike sosiale plattformer.
Da de norske forskerne gikk i gang med EU-prosjektet SOCIETIES, handlet dette om hvordan sosiale medier og teknologi kunne bli brukt til å få samarbeidet til å gli lett mellom grupper. Utenlandske forskere i prosjektet har sett på hvordan samarbeid kan fremmes for studenter på en campus, eller mellom ansatte i bedrifter. De norske forskerne har tatt for seg redningsmannskap i krisesituasjoner.
– Målet vårt har hele tiden vært å skape en plattform der vi kunne integrere alle sosiale tjenester (LinkedIn, Facebook, Twitter), og det har vi nå klart sier Vilarinho.
Kommunikasjon i gruppe
Redningsarbeid foregår ofte i store grupper med profesjonelle fra forskjellige enheter og organisasjoner.
– Utgangspunktet er at disse gruppene trenger tett kommunikasjon og koordinering seg imellom mens redningen foregår. I samtaler med Røde Kors og personer fra politi- og brannvern i Irland, har vi samtidig fått understreket at det er viktig for dem å holde informasjonen innen gruppa. De er svært bevisste på hva de deler utenfor gruppen, sier Vilarinho.
Av denne grunn har forskerne nå utviklet et peer to peer-system, og flyttet tjenesten over fra Facebook til et privat, lukket nettverk.
Det nye Wi-Fi Direct-systemet er myntet på en gruppe som opererer i samme område 20-50 meter fra hverandre, og her er man ikke avhengig av mobilnettet for å kommunisere med hverandre. Dette er en stor fordel siden mobilnettet ofte rammes under naturkatastrofer og andre krisesituasjoner.
EU-prosjektet SOCIETIES handler om hvordan sosiale medier og teknologi kan bli brukt til å få samarbeid til å gli lett mellom grupper. Foto: SINTEF/Gry Karin Stimo.
Klikk for å åpne
Behov for å kunne svare
En gruppeleder kan altså sende ut informasjon fra sin mobil eller pc til de andre deltakerne i gruppa. Men fortsatt kan ikke en jakke kommunisere med en annen jakke, og mottakeren av beskjedene kan heller ikke svare på meldingen.
De norske forskerne har foretatt evalueringer og snakket med ulike brukere i Norge og i utlandet. De har hatt med jakka og demonstrert teknologien for fokusgrupper på 4-5 personer innen brannvesen i Irland, og for sivilforsvaret i Irland og Italia. Jakken har også blitt demonstrert under EUs ICT Event i 2013 i Vilnius, der besøkende fikk prøvd den.
– Deltakerne har fått leke seg litt med utstyret, og så har vi diskutert i etterkant: Er dette nyttig? Fungerer det enkelt nok? Hvilke endringer kan de tenke seg? Et helt klart ønske har da vært å kunne gi beskjed til gruppeleder om at beskjeden er oppfattet, og i tillegg sende beskjeder tilbake, forteller Vilarinho.
Prosjektet som ledes av TSSG fra Waterford i Irland, avsluttes i neste måned, og de norske forskerne håper nå på en videreutvikling av arbeidet.
