Til hovedinnhold
Norsk English

Jakter på den optimale lusebehandling

Duken drar merden under. Strømhastigheten i dette tilfellet var 41 cm/sek.
Krav om lukkede laksemerder gjør dosering av lusemiddel til et sjansespill. Blant annet fordi det er vanskelig å anslå vannmengden i merdene. Nye beregningsmetoder og rutiner vil gjøre behandlingen mer effektiv – og mer miljøvennlig.

Se for deg en laksemerd på 175 meter i diameter, og som er over 10 meter dyp, og huser 200 000 laks i ulik størrelse.
– Å ha kunnskap om vannmengden er helt sentral for å kunne dosere riktig mengde lusemiddel. Overdosering skader fisken, og underdosering gjør at lusa overlever. Derfor har lusebehandlingen til dels vært et sjansespill til nå, sier forsker Zsolt Volent i SINTEF.

Forsøk i kjempetank

For å skaffe mer kunnskap om hvordan man kan beregne vannvolum og dermed få mer nøyaktig dosering av medisin, har SINTEF Fiskeri og havbruk satt i gang en rekke forsøk ved sitt laboratorium, strømningstanken i Hirtshals. Både videoteknologi og regnemodeller har vært blant forskernes "våpen" i jakten på den optimale lusebehandlingen.
– Laboratoriet er utstyrt med et stort vannbasseng hvor man kan simulere både bølger og strøm. Dette gjør det mulig å teste utstyr for havbruksbransjen i stor skala – og under trygge former, forteller forskeren.
– Felles for dukene som ble testet, er at alle har et design som gjør det mulig å beregne vannvolumet i ettertid. Men det som skjer etter avlusningen har også stor betydning. Derfor gjennomførte vi en del slippforsøk – for å studere hva som skjer med merden når duken skal av, forklarer Zsolt Volent.

Naturkreftene spiller hovedrollen

– Hvorfor er det viktig å teste såkalte slipp?
– Det er svært viktig at duken ikke presses opp av strømmen og trenger fisken sammen når den skal av. Det kan nemlig redusere vannvolumet. Fisken blir også stresset når de blir trengt sammen og det kan skape panikk. Panikk fører til at oksygenet blir brukt opp for fort, og det kan føre til fiskedød.
– Hva viser resultatene så langt?
– Generelt vil vi anbefale at settemetoden som gir best fyllingsgrad blir brukt. ( Se faktaboks.)
Forsøkene viser også at strømforholdene spiller en viktig rolle. Det er ikke tilrådelig å sette duk i strømhastigheter over 35 cm/s. ( Bildet til sist i dokumentet). Faren for at både duken og merden blir dratt under vann med rømming av fisk som konsekvens er stor om strømhastigheten overskrider denne grensen, sier Volent.

Det betyr at en vellykket avlusing med duk krever måling og kartlegging av strømmen i området både rett før og under avlusingsoperasjonen. Men for lite strøm er også et problem: Strømhastigheter nær 0 cm/s kan gi for lite vann i presenningen. Det gjør det vanskelig å beregne vannvolumet matematisk.

– En avlusingsopperasjon kan ta opptil 1 – 1 ½ time og vannstrømmen kan øke kraftig i løpet av denne tiden på grunn av for eksempel tidevannet, legger forskeren til.

Utvikler kurs for bransjen

Når alle dataene fra forsøkene er behandlet, vil SINTEF komme med klare anbefalinger om hvordan de ulike dukene bør settes ut, og hvor mye vann det faktisk befinner seg i merden etter at duken er montert. Målet er å utvikle et kurs for personell som jobber med avlusing i oppdrettsbransjen.
–Det vil forhåpentligvis bidra til mer effektiv avlusing – og samtidig spare miljøet, sier forskeren.
Forsøkene ble gjennomført i samarbeid med flere industriaktører, og er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond.

Tekst: Christina Benjaminsen

Kontaktperson