FAKTA:
- Både forprosjekt og prosjekt med uttesting av velferdsteknologi mot barn med AD/HD og autisme, gjennomføres av forskere på SINTEF Teknologi og samfunn.
- Arbeidet er en delaktivitet av det store prosjektet Trygghetspakken som finansieres av Regionale forskningsfond. Se: http://www.sintef.no/trygghetspakken.
- Forskerne har nå fått innvilget et nytt treårig prosjekt fra Regionalt forskningsfond Oslofjordfondet for å videreføre dette arbeidet.
Dette er én av mange opplysninger som forskere fra SINTEF har fått i intervju med mødre til barn som har autisme eller AD/HD.
– Å kunne fungere godt i hverdagen er et stort problem for disse barna – og for familiene til barna, forteller Lisbet Grut og Øystein Dale på SINTEF.
Teknologi som kan hjelpe
Tidligere studier har vist at vanlige hjelpemidler som mobil og MP3-spillere kan hjelpe ungdommer med Aspergers og autisme til å planlegge tid og aktiviteter.
Kanskje er det slik at smartklokker kan hjelpe til med å varsle om avtaler og minne om gjøremål, og at ulike programvarer på smarttelefoner og nettbrett kan visualisere rekkefølge og struktur i aktiviteter? Forskerne tror at en tilrettelegging av hjelpemidler som dette, kan være en støtte i hverdagen. Nå vil de teste ut antakelsene.
Finne løsninger og plassere ansvar
Et kartleggingsprosjekt er allerede utført der forskere har intervjuet ansatte på NAV, hjelpemiddelsentraler, tjenesteytere i kommunene, hjelpemiddelleverandører og et utvalg familier.
Lisbet Grut forteller at målet har vært å finne ut hvor problemene ligger, og hva som er viktigst for dem å få løst.
– AD/HD er en gruppe som faller utenfor og er vanskelig å hjelpe siden problemene er sammensatte og uensartede, sier hun. – Men vi har tro på at vi gjennom arbeidet som gjøres nå, både kan finne fram til noen gode løsninger, og at ansvarsgrensene mellom de ulike aktørene i hjelpeapparatet kan bli klarere.
Tjenesteapparat for regelstyrt?
I intervjuene med mødre og med hjelpeapparatet kom det fram at når hjelpemidler skal tildeles, legges det større vekt på diagnose enn å hjelpe ut fra funksjonsproblem og behov. På det viset får mange familier ikke mulighet til å prøve ut om teknologi kunne ha hjulpet dem.
Familiene ytret ønske om at NAV fokuserte på behovet deres i stedet for å ta utgangspunkt i diagnose og hvilken teknologi som er godkjent som hjelpemiddel av NAV. Intervju med de som formidler hjelpemidler, viste det samme: Dagens regelverk og praksis i NAV gjør at løsningen blir avgrenset til noen få hjelpemidler, og løsninger som betraktes som hverdagsteknologi, blir ikke tatt i betraktning.
Hjelpeaktørene famler
– Vi håper noe kan avklares i det videre arbeid, men innrømmer glatt at dette er komplisert og at det ikke finnes enkle løsninger, sier Øystein Dale.
– Mye av utfordringene ligger i at ulike hjelpeetater er usikre på hva som er deres ansvar. De har gjensidige forventninger om at den andre parten skal ta ansvaret for flere oppgaver. Mangel på ressurser og kompetanse i kommunene og på hjelpemiddelsentralene, er andre årsaker til at familiene ikke opplevde å få hjelp, supplerer Lisbet Grut.
Uttesting av tre familier
Intervjurundene har dannet starten på et større arbeid der forskerne – sammen med tre familier i Vestfold som har barn med AD/HD eller autisme, skal i gang med å prøve ut velferdsteknologi. Sammen med forskerne vil de prøve ut mobil-app’er, smartklokker og annen teknologi som skal kunne hjelpe barnet til selv å holde orden på hverdagsaktiviteter som å kle på seg, pusse tenner etc.
Testene gjennomføres i vår, og utkast til rapport skal være klar før sommeren. Hjelpemiddelsentralen i Vestfold er med i prosjektet og erfaringene drøftes suksessivt med dem.
Rapporten fra forprosjektet kan lastes ned her
