Greiner, topper, kvist og kvas som ligger igjen på hogstfeltet etter at tømmeret er tatt ut, skal blir mer enn irritasjon for turgåere og bærplukkere. Målet er å omdanne slike kvisthauger til renest mulig biokarbon. Trekull, på godt norsk.
Råmaterialet, som kalles GROT på fagspråket, er derfor lagt under lupen.
– Det kan revolusjonere norsk produksjon av bioenergi, sier seniorforsker i SINTEF, Øyvind Skreiberg ubeskjedent.
Nå sitter fire menn, en professor fra Hawaii, en fra Ungarn og to SINTEF-forskere, samlet rundt en maskin i et varmeteknisk laboratorium på Gløshaugen i Trondheim. Nyanskaffelsen er den eneste av sitt slag i Norge, og brukes til å analysere hvordan biologisk materiale reagerer på varme og trykk.
Internasjonalt team:
F.v.: Michael J. Antal fra Hawaii, Liang Wang fra Kina og Gabor Varhegyi fra Ungarn. SINTEF-forsker Øyvind Skreiberg i bakgrunnen.
Klikk for å åpne
– Vi prøver å finne de optimale forholdene for å lage trekull av skogsavfall. Finne hva slags trykk og temperatur som gir best resultat og best mulig kvalitet. Denne maskinen gir oss mulighet til å sjekke de kritiske betingelsene for å produsere trekull av høy kvalitet, forklarer Skreiberg.
Kan redusere utslipp
Energiforskeren leder forskningsprosjektet BioCarb+, som skal bruke fire år på å skape edelt kull av billig skogsavfall, men også utvikle metoder for lønnsom produksjon av det nye produktet.
– GROT som ligger igjen på hogstfeltene, inneholder store energimengder. Men det er et lavverdig brensel, fordi det er så består av så mye forskjellig. Derfor blir det lite utnyttet. Om vi kan konvertere denne billige, lett tilgjengelige biomassen til et høyverdig, homogent og letthåndterlig brensel vil det bety mye for bruken av biobrensel i Norge. Det vil dermed også redusere utslippene av klimagasser, ifølge energi-forskeren.
Trekull har også lave utslipp av svovel og nitrogenoksider sammenlignet med fossile alternativer. Det gir mindre lokal luftforurensning.
SINTEF Energi som leder prosjektet, har knyttet til seg flere internasjonale samarbeidspartnere. Blant dem er professorene Michael Jerry Antal fra Hawaii og Gabor Varhegyi fra Ungarn. Antal har også utviklet en egen trykksatt reaktor for produksjon av trekull, der biomasse varmes opp under trykk.
Fra én til tusen energienheter
For trekull kan brukes til mye mer enn å lunke pølser på hagegrillen. Produksjon av solceller, for eksempel. Derfor er flere metallurgiske bedrifter med som industripartnere. For å omdanne silisiumoksid (kvarts) til rent silisium brukes karbon som reduksjonsmiddel. I dag er det vanligvis fossilt kull og koks som brukes til dette. Men om en del av det fossile kullet blir erstattet med trekull, betyr det betydelig lavere CO2-utslipp fra denne produksjonen. I tillegg kommer klimagevinsten fra selve solcellene.
* BioCarb+ er et fireårig prosjekt der målet er å utvikle nye strategier for å produsere trekull av GROT, topper og greiner fra hogstfelt, og etablere en verdikjede for produksjonen. * Prosjektet startet i januar i år, og varer til 2018. BioCarb+ er et såkalt kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (KPN) med en samlet prislapp på 20 millioner kroner. Forskningsrådet dekker 80 prosent, industripartnerne resten. * Forskningspartnere i prosjektet er SINTEF Energi, NTNU, Norsk institutt for skog og landskap og Hawaii Natural Energy Institute, University of Hawaii. Prosjektet samarbeider også med forskere i Ungarn, Italia og Finland. * BioCarb+ har sju industripartnere: Norsk Biobrensel, AT Biovarme, Elkem, Eyde-nettverket, Saint Gobain Ceramic Materials, Eramet Norway og Alcoa Norway. Industripartnerne dekker skogbruket, brenselleverandør- og bioenergibransjen og metallurgisk industri. Alle ledd i verdikjeden for skogens biomasse er dermed representert. BioCarb-fakta:
– Elkem, en av våre industripartnere, bruker en del trekull i dag. Men den importeres fra Indonesia. Der produseres den på gammeldags vis, med lav utnyttelsesgrad av energien i trevirket som trekullet produseres fra. De kan konkurrere bare fordi lønnsutgiftene er lave, sier Skreiberg.
– Om vi kan produsere trekull her, med langt bedre energiutbytte og av bedre kvalitet, da kan det bli økonomi i det. Det er allerede en markedspris på GROT, og den ligger lavere enn for flis. Også stubber kan utnyttes. Og ressurser har vi nok av. Skogen vokser igjen. Samtidig sliter treforedlingsindustrien. Det gjør at trekullproduksjon fra løvtrær og trekvaliteter som normalt går til papirproduksjon, også kan bli interessant.
Kvalitetsbrensel
Det andre viktige bruksområdet vil være som brensel, enten som briketter, pellets eller finknust pulver.
–Vi får et letthåndterlig, homogent produkt med høy energitetthet. Det gir jevn og stabil forbrenning. Det vil bidra til å bedre økonomien i slike energianlegg. I stua til deg og meg kan slik brensel brukes i brennere på størrelse med vedovner. Men det kan også brukes i små fjernvarmesentraler eller kombinerte varme- og kraftanlegg.
Trekullpulver kan lett erstatte olje for å ta topplasten i disse anleggene, sier Skreiberg. (Topplast er den delen av energiproduksjonen fra et bioenergi-anlegg som ikke kan dekkes av den primære brenselskilden til anlegget, på de kaldeste dagene. Red. adm.)
Ny norsk industri?
I tillegg til selve teknologi-utviklingen, skal prosjektet også analysere alle ledd i en mulig produksjonskjede – sett fra et økonomisk perspektiv. For målet med arbeidet er å finne fram til en prosess som noen vil investere i, gjerne i Norge.
– Innen vi kommer til 2018, skal vi ha studert de ulike parametrene som innvirker på valget av et optimalt produksjonsanlegg. Utfordringen er å optimalisere produksjonen av trekull som inneholder mest mulig av biomassens energi. Den må ha god nok kvalitet både som reduksjonsmiddel i metallindustri og som brensel. Samtidig ønsker vi å utnytte biproduktene; brennbare gasser og tjære (bio-olje), sier Skreiberg.
Forskerens håp er at en industribedrift, for eksempel Elkem som nå bruker importert trekull, blir med og finansierer et slikt anlegg i Norge. Det vil gi både avsetning på norske skogressurser og øke antallet lokale arbeidsplasser.
En slik satsing trengs, om vi skal nå Stortingets vedtatte klimamål. Klimameldingen varslet en storsatsing på bioenergi, med en tredobling av forskningsmidlene og et mål om å doble bruken av bioenergi fra 2008 til 2020. Forskningsmidlene er kommet på bordet, men vi henger fortsatt langt etter målsettingen om å doble bruken av bioenergi.
