Det prestisjetunge tidsskriftet Journal of Systems and Software har plassert SINTEF som det ledende forskningsmiljøet internasjonalt innen fagfeltet “smidig utvikling”, og Tore Dybå og Torgeir Dingsøyr på SINTEF IKT, tror hovedårsaken er at de ser på problemstillinger som er relevante for næringslivet.
Rangeringen er gjort av forskere ved det teknisk-naturvitenskapelige universitetet i Taiwan, og bak listene ligger en nitidig gjennomgang av publikasjoner fra mer enn fem hundre forskere fra 246 universiteter og forskningsinstitutter rundt om i verden.
Tore Dybå (t.v.) og Torgeir Dingsøyr ved SINTEF IKT, tror smidige utviklingsmetoder forhindrer forsinkelser og kostnadssprekker i store IT-prosjekter.
Klikk for å åpne
Bort fra tradisjonelle metoder
De siste årene har det vært en rekke oppslag i media om IT-prosjekter med store forsinkelser og kostnadssprekker. Mange mener at årsaken til dette kan spores tilbake til tradisjonell utvikling av informasjonssystemer.
– I denne tradisjonelle metoder har man gjerne laget detaljerte kravspesifikasjoner og tatt viktige avgjørelser om hvordan løsningen skal konstrueres, før selve løsningen blir utviklet. Problemet er bare at kravene til informasjonssystemer ofte endrer seg underveis, sier Tore Dybå ved SINTEF IKT.
– På samme vis har brukere blitt involvert i starten for å spesifisere hva som skulle lages, og mot slutten for å teste produktet. Perioden mellom disse fasene har ofte strukket seg over flere år, og brukerne får rett og slett problemer med å kjenne igjen kravene de har formulert når de ser den ferdige løsningen, supplerer kollega Torgeir Dingsøyr.
Smidig utvikling
Men nå er det smidig systemutvikling som gjelder: De fleste IT-system i Norge utvikles nå etter smidige metoder som Scrum og “Lean software development”. Her har individer og samarbeid fokus framfor prosesser og verktøy, og man ser etter systemer som fungerer framfor omfattende dokumentasjon.
– Det er viktig å kunne respondere på uforutsette hendelser framfor å følge en fastspikret plan, sier Dybå. – Utvikling av IT er en problemløsningsprosess hvor all jobben ligger i utvikling, ikke i produksjon. Dette gjør at det blir et håndverk som skiller seg fra andre ingeniørdisipliner.
Populært fagfelt
Smidige metoder får stadig mer oppmerksomhet i form av internasjonale og nasjonale konferanser, diskusjonsgrupper, og kurs og undervisningsopplegg på universiteter. De nye metodene oppsto i USA, men har blitt spesielt populære i Skandinavia og Norge – der store foretak som Statoil, Telenor, Statens Pensjonskasse og Finn.no har tatt dem i bruk.
– Pensjonskassens omlegging karakteriseres faktisk som et av de største vellykkede IT-prosjektene i Norge de siste årene, sier Tore Dybå. Bransjer som båtindustrien, har tatt i bruk framgangsmåten, og innenfor prosjektledelse er det stor interesse for endringen som har skjedd i IT-bransjen. Å være best på smidig metodikk – samt utvikle metodikken videre, blir ofte nevnt som den viktigste muligheten norske bedrifter har i dag for å hevde seg i et stadig tøffere globalt marked.
– SINTEF kommer til å jobbe aktivt videre med smidige utviklingsmetoder. Vi har nettopp startet arbeid på en konsernsatsing innen styring av store IT-prosjekter, og her er smidige metoder ett av hovedtemaene, opplyser Tore Dybå.
Se artikkel
