Passivhus med varmepumper. Lave strømpriser og mildere vintre. Er det lenger noen vits i å fyre med ved? Øyvind Skreiberg i SINTEF Energi brenner for vedfyring, og har fortsatt tro på framtida for Norges mest tradisjonsrike oppvarmingsmåte.
– Men da trenger vi nedskalerte ovner som kan jevne ut varmeeffekten. Får vi til det, kan vi også forlenge fyringssesongen og dermed øke bruken av ved, sier forskeren.
Løsningen kan bli søt. Men det kommer vi tilbake til.
Doblet vedfyring
Bioenergi er en fornybar og i prinsippet klimanøytral energikilde. Tradisjonell vedfyring står for om lag halvparten av bioenergiproduksjonen i Norge, tilsvarende 7 TWh. Det politiske målet er å doble vedbruken fram til 2020.
Samtidig får vi bedre isolerte hus, som trenger mindre energi til oppvarming. Det går dårlig i hop med tradisjonelle vedovner. Vi kjenner situasjonen: Det er kaldt og hustrig ute, og vi fyrer opp i peisovnen. På kort tid fyker stuetemperaturen opp i 25 grader eller mer. Vi justerer ved å åpne vinduene – og snart er vi tilbake der vi startet.
– En tradisjonell vedovn gir typisk 8 kW i snitteffekt, 12 kW når det brenner som mest. Det er altfor mye. Snitteffekten må iallfall halveres, og vi må flate ut og forlenge varmeavgivelsen, sier Skreiberg.
Elektrisk ved-simulator
Skreiberg leder StableWood-prosjektet, som skal finne ut hvordan vedfyring kan tilpasses lavenergihus. Det skjer i samarbeid med forskningssenteret Zero Emission Buildings.
I prosjektet har forskerne kombinert forsøk, simuleringer og modellering. De har blant annet laget en elektrisk ”vedovn” som kan programmeres til å simulere mange forskjellige slags ovner. Den ble utplassert i et passivhus i Trondheim, som sto tomt i påvente av nye eiere. Der kunne forskerne måle virkningene av ulike simuleringer.
Simulering: Her undersøkes overflatetemperaturen på en vedovn ved hjelp av infrarødt kamera. Foto: Laurent Georges, NTNU.
Klikk for å åpne
– Forskningsresultatene gir grunnlag for å lage retningslinjer og anbefalinger for hvordan vedovnene bør tilpasses framtidas boliger, sier Skreiberg.
Blant anbefalingene er, som nevnt, nedskalerte ovner. De kan krympes ned mot størrelsen på en litt stor mikrobølgeovn. Ovner som gir bedre kontroll med forbrenningsprosessen og med større kapasitet til å lagre varmen er blant de andre anbefalingene.
Søt varmeløsning?
Kleberstein, eller gammeldagse kakkelovner, er tradisjonelle metoder for å lagre varmen og forlenge varmeangivelsen. Steinen tar toppen av varmeeffekten, og fortsetter å avgi varme lenge etter at veden er brent opp.
Men forskerne tester også en annen og mer moderne metode: Såkalt faseovergangsmateriale, som endrer fase fra fast til flytende form og dermed lagrer mye varme når det varmes opp. Når stoffet går tilbake til fast form, avgir det varmen igjen. Stoffet som testes er erytritol, som brukes i søtningsmidler.
Problemet er at erytritol kan miste evnen til å endre fase dersom det varmes opp for mye. En doktorgradstudent tilknyttet prosjektet arbeider med metoder for å hindre at stoffet overopphetes.
– Dette er den mest avanserte formen for å sikre jevnere varmeavgivelse. Et annet alternativ er selvsagt pelletskaminer. Men det er noe helt annet. Det blir lite peiskos med en pelletskamin. Dessuten er de klart dyrere enn vedovner, og de er heller ikke designet for lav effekt, sier Skreiberg.
Framtid i glass og stein
De fire industripartnerne blir gjerne med på fire nye år.
– Samarbeidet med SINTEF er nyttig både på grunn av tenkemåten og forsøksresultatene, mener teknisk ansvarlig Torstein Hjelmeland i Dovre AS, en av de fire industripartnerne. De har utviklet et nytt forbrenningssystem med bedre kontroll på lufttilførselen og dermed lavere forbrenningshastighet. Det er nettopp for å møte behovene i lavenergihus, sier Hjelmeland.
Fakta:
I prosjektet StableWood samarbeider SINTEF Energi med forskningssenteret ZEB (Zero Emission Buildings), som forsker på nullutslippsbygg. Målet er å utvikle framtidas vedovner, tilpasset lavenergiboliger og passivhus. Fire ovnsprodusenter, Dovre AS, Jøtul AS, Norsk Kleber AS og Morsø Jernstøberi fra Danmark, er med som aktive industripartnere. StableWood er et såkalt kompetansebyggingsprosjekt, støttet av Forskningsrådet. Det startet opp i 2011 og avsluttes ved utgangen av året. En søknad om fire nye år ligger allerede på Forskningsrådets bord, og vil bli avgjort i løpet av desember.
På Otta ligger en annen av industripartnerne: Norsk Kleber AS. Daglig leder Egbert van de Schootbrugge framhever også nytten av å ha noen å tenke utvikling sammen med, som han sier.
Otta-bedriften har tatt konsekvensen av utviklingstrekkene, og produserer nedskalerte ovnsmodeller med nye brennkammer, som også kan møte framtidige utslippskrav.
– Ildsteder av kleberstein er et urgammelt produkt. Men de passer faktisk utmerket inn i et moderne, velisolert hus, fordi klebersteinen fungerer som varmelager. Vi har nye konsepter på gang, der vi kombinerer glass med masse stein. Vi får et godt synlig ildsted, samtidig som steinen lagrer varmen og fordeler den jevnt over lang tid, etter at ilden er sluknet, sier han.
Van de Schootbrugge er overbevist om at vedfyring har ei framtid, varmepumper og milde vintre til tross.
– De nærmeste fem – ti årene kan bli tøffe, og vi vil nok oppleve at bransjen krymper. Men etter hvert som klimaendringene slår inn vil interessen øke for en god, gammel fornybar ressurs som ved. Dessuten: Ild er et urelement. Folk vil alltid trekkes mot ildstedet, sier van de Schootbrugge.
For det blir ikke det samme å sitte og glane på ei varmepumpe.
