|
Per Morten Schiefloe, professor i sosiologi, NTNU |
|
Lars Sørum, adm. direktør, SINTEF Petroleum AS |
Kronikken sto første gang i Teknisk Ukeblad 29. mai 2014
Petroleumsrelatert forskning har betydd mye for velstand og sysselsetting i Norge. Men kunnskap som frembringes her, brukes også i andre sammenhenger. “Månelanding” er blitt et forslitt ord. Men månelandinger er viktige. Apollo-prosjektet lyktes ikke bare med å bringe mennesker til månen, men fikk avgjørende betydning for den teknologiske utviklingen i USA, og ble et viktig bidrag til nyskaping og konkurransekraft på mange områder. For Norge som teknologinasjon kan petroleumsforskningen i noen grad sammenlignes med den amerikanske månelandingen.
Noen tror at petroleumsvirksomhet er «enkel råvåreproduksjon». Lenger unna virkeligheten er det vanskelig å komme. Leting, utvinning og transport i olje- og gassektoren er avansert høyteknologi, der forskningsmiljøer og industri i Norge er blant verdens ledende. Gevinstene målt i penger og sikkerhet er mange og store.
Merproduksjon
Forskningsbasert innovasjon har det siste tiåret gitt en merproduksjon fra eksisterende felt verdt over 1000 milliarder kroner. Ett ekstra prosentpoeng økt utvinningsgrad vil gi 350 milliarder til. Samtidig fungerer nye letemetoder. På områder i Nordsjøen der det var antatt at det ikke var særlig mer å finne, skal Johan Sverdrup-feltet nå bygges ut, ett av de største på norsk sokkel.
I tillegg har flerfasetransport – teknologi for frakt av olje og gass i samme rør langs havbunnen – gitt grunnlag for å bygge ut nye, store felt, som Snøhvit og Ormen Lange. Avansert sensorteknologi, informasjonsarkitektur og kommunikasjonssystemer gjør det mulig å fjernstyre produksjonen fra landbaserte kontrollrom og å samarbeide sømløst over avstand. Forskning om sikkerhet har bidratt til at aktiviteten på sokkelen skjer nesten uten utslipp og personskader.
Lavt karbonfotavtrykk
Noen hevder at det er lite fremtidsrettet å øke petroleumsforskningen, så lenge klimahensyn tilsier at verdenssamfunnet i økende grad må forsynes med energi fra fornybare kilder. Men selv i de grønneste fremtids-scenariene vil verden bruke olje og gass også i 2050. Da er det viktig at disse ressursene hentes opp med lavt karbonfotavtrykk, slik det gjøres på norsk sokkel. For Norges egen del er det viktig med høyt trykk på oljeforskningen av to grunner.
1) Norsk økonomi er drevet av olje og gass. Petroleumsvirksomheten står for en firedel av brutto nasjonalprodukt, over halvparten av eksportinntektene, en tredjedel av statens inntekter og direkte og indirekte nær femten prosent av sysselsettingen. Høy produksjon og høyt investeringsnivå på sokkelen er årsaken til at norske politikere og lønnstakere knapt har merket at det har vært nedgangstider og økende arbeidsledighet i hele den vestlige verden de siste årene.
Kunnskapsutvikling og avansert teknologi har også gitt grunnlag for en leverandørindustri som eksporterer for over 150 milliarder årlig. Eksporten av oppdrettslaks fra Norge siste år utgjorde til sammenlikning rundt 40 milliarder.
Resultatene av petroleumsrettet forskning brukes også utenfor olje og gassektoren. Eksempler er materialteknologi, ultralydteknologi og metoder for integrerte operasjoner. Teknologiske løsninger for oljevirksomhet kan også overføres til skipsfart, havbruk og offshore vind.
2) Olje- og gassrelatert forskning er viktig fordi kombinasjonen av avanserte teknologiske utfordringer og et stort lokalt marked gir grunnlag for å opprettholde tunge forsknings- og utdanningsmiljøer. Dette gjør det mulig å investere i laboratorier og annet utstyr, og bygger opp under institusjoner som er attraktive for dyktige studenter og fagfolk fra mange land. For disse forsknings- og utviklingsmiljøene vil en reduksjon av petroleumsrelatert aktivitet også ramme annen teknologisk forskning og utdanning. Motsatt vil økende aktivitet ha positive ringvirkninger i det samme “økosystemet” for kunnskap.
“Smuler”
Med dette som bakteppe er det underlig at de samlede bevilgningene til petroleumsforskning fra Forskningsrådet var kun 350 millioner kroner i 2013. Dette tilsvarer rundt 200 forskerårsverk, noe som utgjør under en promille av den olje- og gassrelaterte sysselsettingen. “Smuler” sammenliknet med andre investeringer.
Regjeringen fremhever betydningen av å satse mer på kunnskapsutvikling. Petroleumsforskning bør stå sentralt når opptrappingen starter. For de kommende utbyggingene på norsk sokkel blir stadig mer komplekse. De gjenværende reservene befinner seg i økende grad under kaldere og mørkere himmelstrøk i nord, på større dyp og i mer krevende geologiske formasjoner. Forskning på petroleumsteknologi er ikke bare nødvendig for å løse disse utfordringene, det vil også være viktige bidrag for å styrke det generelle grunnlaget for innovasjon og fremtidsrettet industri.
