Innledning av Nils A. Røkke, klimadirektør SINTEF:
"Takk for denne muligheten til å gi vurderinger om fangst og lagring av CO2 for komiteen. I SINTEF har vi arbeidet med CO2-håndtering helt siden midten av 1980-tallet. Sammen med NTNU har vi lenge hatt internasjonalt ledende forskningsmiljøer på dette området. Vi deltar i- og leder flere store, internasjonale forskningsprogrammer, finansiert fra blant annet EU, Norges Forskningsråd, Nordisk Råd, norsk og internasjonal industri.
Innledningsvis vil jeg gi honnør til både den forrige- og nåværende regjeringen for en ambisiøs satsing på CO2-håndtering. En høy ambisjon på dette området er riktig og nødvendig.
SINTEF driver forskning og teknologiutvikling. Vi har ingen spesiell kunnskap om avtalemessige eller juridiske forhold knyttet til CO2-håndteringsprosjektene i Norge. På disse områdene kan vi ikke tilføre synspunkter til høringen.
Vår kompetanse er teknologi og forskning. Vi kjenner- og er i forskningsfronten på et bredt område innen energi og klimateknologi, ikke bare CCS. Fra dette ståstedet er det SINTEFs klare vurdering er at verden er avhengig av å lykkes med å utvikle effektiv og konkurransedyktig teknologi for CO2-håndtering, som må tas i bruk i stort omfang verden over. Vi må satse massivt på energieffektivisering og fornybar energi, men fossil energi vil være en viktig del av energimixen i verden i flere tiår framover. Mye industri er også avhengig av produksjonsprosesser som gir utslipp av CO2. Det er derfor avgjørende at vi lykkes med CO2-håndtering for å redusere globale utslipp av klimagasser.
Norge har satset tungt innen CCS. Vi har ambisiøse myndigheter og ledende miljøer innen forskning, oljeindustri og leverandørindustri. Statoil etablerte fullskala CO2-lagring fra Sleipner allerede i 1996 og Snøhvit i 2009. Vi har særlige forutsetninger- og interesser knyttet til fangst, transport og lagring av CO2 fra naturgass.
Å utvikle konkurransedyktig teknologi og systemer for fangst, transport og lagring av CO2 er svært krevende. CCS kan i dag tas i bruk i full skala, og det skjer ved flere anlegg. Men det kreves mer forskning, mer utvikling, testing og praktisk drift i ulik skala. Betydelig kostnadsreduksjon og insentiver er nødvendig for at teknologien tas i bruk i stort omfang. Det må etableres verdikjeder som gjør det lønnsomt for bedrifter å ta i bruk CO2-håndtering.
En enkel analogi: Vaskemaskinen fantes på 1950-tallet, men utviklingen har gitt oss en mye bedre og billigere teknologi. Slik er det med CCS også. Et typisk utviklingsløp for industriell teknologi omfatter idefase, forskning og utvikling, oppskalering fra laboratorium til piloter og demonstrasjonsanlegg til kommersiell teknologi. Skaleringsfaktorene fra ett trinn til neste er kritisk - 1:10, 1:50 eller 1:100. For å redusere denne risikoen ble Technology Centre Mongstad (TCM) etablert i skala ca 1:10. TCM har gitt verdifull læring til teknologileverandørene. Det er først nå dette kan gi gevinst for et fullskalaanlegg.
Det ble ikke etablert en helhetlig, samlet plan for utvikling av CCS i Norge fra starten. Dette burde vært gjort - i samarbeid mellom myndigheter, industri og forskningsmiljøer.
Med en samlet plan, ville vi hatt et omforent virkelighetsbilde knyttet til kostnader, infrastruktur og industriell kompleksitet. Med et slikt bilde på plass ville Norge neppe staset på å bygge det første fullskala CCS-anlegget på Mongstad. Mongstad er et svært komplekst industrianlegg, og kostnadene med å integrere CCS er høye.
Fullskala Mongstad er lagt på is. Det gir en ny mulighet for å etablere- et helhetlig veikart for CCS, og gjennomføre etter en samlet plan. Vi må kombinere fortsatt sterk satsing på forskning og utvikling med testing og drift i ulik skala, inkludert fullskala. Lokalisering må vurderes ut fra det som er mest hensiktsmessig for å utvikle teknologi som skal overføres til andre deler av verden. En god og planmessig utnyttelse av TCM er et element i dette arbeidet. Dagens TCM er godt egnet for utprøving og testing av spesifikke teknologier, men bør innrettes på en annen måte for å gi mer involvering av forskningsaktører.
I SINTEF er vi mest opptatt av veien framover. I Norge har vi industrielle pionerer og verdensledende forskningsmiljøer innen CCS. Det er nødvendig og riktig at Norge fortsatt har ambisjoner om en internasjonalt ledende posisjon. Av hensyn til klimaet, men også av hensyn til verdien av norske petroleumsressurser. I fremtiden blir det vanskelig å selge produkter som forurenser.
De problemene vi har opplevd må ikke føre til at vi reduserer de norske ambisjonene i arbeidet med å utvikle CCS. Verden trenger denne teknologien og Norge har alle forutsetninger for en ledende rolle også i fortsettelsen."
