Jernbaneverket har tenkt på samme vis som konsertarrangører som ikke ønsker store folkemasser presset inn én og samme dør, men fordele seg på flere. Derfor tester de nå ut merking og skilt på plattformer i Østlandsområdet.
Les også: Skal få fart på togtrafikken
Det har blitt malt gule streker på plattformene der togene skal stoppe, slik at alle tog stopper likt på stasjonen og at døra befinner seg på samme plass hver dag for deg som passasjer og pendler. I tillegg er det merkede plasser for familier med barnevogn og for rullestolbrukere.
Jernbaneverket og NSB logger hver dag mengder av data fra trafikk og tog, og forskerne har brukt dataene til å skape en mer detaljert forståelse av hva som skjer. Et av tiltakene er merking og skilt på plattformer i Østlandsområdet. Foto: SINTEF/Werner Juvik.
Klikk for å åpne
Virkningene er blitt målt og analysert av forskere ved SINTEF.
– Analysene viste en umiddelbar effekt, forteller Andreas Seim, – og det var størst effekt på stasjoner nært Oslo der passasjerene er mange. I følge målingene vi har gjort ved Nasjonalteateret, kunne et lokaltog spare 11-12 sekunder bare ved hjelp av den gule stopp-streken. Vi så også at tiden på stasjonsoppholdene varierte mindre enn før togene imellom. Dette gir større forutsigbarhet og punktlighet i trafikken.
Er toget mitt punktlig?
I flere år har norsk jernbane brukt SINTEF som en utviklingspartner i arbeidet med det komplekse temaet ‘punktlighet’. Jernbaneverket og NSB logger hver dag mengder av data fra trafikk og tog, og forskerne har brukt dataene til å skape en mer detaljert forståelse av hva som skjer.
– Vi utvikler verktøy og analyser for å få mer verdi ut av dataene i form av innsikt og forståelse. Partnerne våre som Jernbaneverket bruker så noe av kunnskapen til å videreutvikle konkrete løsninger som implementeres i drift. Dette er en god modell, mener Seim.
Et område forbrukerrådet har etterspurt, er hvordan en passasjer som skal reise en delstrekning, kan få vite om han kommer fram til riktig tid? Fokuset har til nå ligget på endestasjonen, og man har ikke kommunisert hva som skjer underveis.
– Her har Jernbaneverket nå laget to nye tjenester med basis i verktøy vi har utviklet tidligere for dem, sier Seim.
FAKTA:
- · SINTEF forskere ved SINTEF Teknologi og samfunn har lenge samarbeidet med flytoget, CargoNet, NSB og Jernbaneverket. Målet har vært å utnytte data fra Jernbaneverket og NSB til ny kunnskap som tas i bruk for å øke punktlighet.
- · I prosjektet PRESIS ( http://www.sintef.no/Projectweb/PRESIS/) er fokuset å øke presisjonen i jernbanetrafikken. En del av dette er å skape bedre forståelse for hvordan forsinkelser spres på norsk jernbane..
Sjekk på nett
Den ene tjenesten er utviklet lokalt for Østlandet. På Jernbaneverkets nettside kan du sjekke hvor ofte toget har vært forsinket, innstilt og i tide den siste uken eller måneden. Tjenesten lar deg søke på eksakte tidspunkt på alle avganger over ulike tidsrom: http://www.jernbaneverket.no
– Passasjerer kan ut fra dette, velge bort ustabile avganger framfor mer punktlige tog. Om du for eksempel tar toget fra Sandvika til Oslo S kan du se om avgangen kl. 07.49 pleier å være i rute eller om du heller bør satse på toget som går 07.36, sier Seim. Det samme prinsippet gjelder for den andre tjenesten som er utviklet, og som tar for seg nasjonale ruter. Her vil du for eksempel finne at av de togene som går fra Bergen til Oslo, er 89% i rute, mens togene fra Trondheim til Dombås har større punktlighet: Her er 91% i rute.
