I den nye breddeundersøkelse fra SINTEF har opp mot 1000 synshemmede personer besvart spørsmål. Prosjektet “Med jobb i sikte” er den første større undersøkelse siden 1994. Mens man i tidligere undersøkelser har sett på virkemidler og støtteordninger, har man nå fokusert på hva som hemmer og fremmer synshemmede i å komme ut i jobb.
Norges Blindeforbund som har finansiert prosjektet sammen med NHOs arbeidsmiljøfond, mener det er grunn til å se nærmere på at ungdom kommer ut av videregående uten fullverdig studiekompetanse.
I “den gamle skole” måtte nemlig synshemmede ta alle fag. I dag kan man få fritak for deler av fag som engelsk og matematikk, og man kan gå ut av videregående med “store hull”.
I gruppen av synshemmede som er i jobb, er det flere som har både grunnskole og universitetsgrad enn i resten av befolkningen. Har du ikke utdannelse, lukker mange dører i arbeidslivet seg for deg.
Klikk for å åpne
Synshemmede ute i arbeidslivet
Forsker Thale Andersen ved SINTEF Teknologi og samfunn, forteller at i gruppen av synshemmede som er ute i arbeidslivet, er det flere som både har grunnskole og universitetsgrad enn i resten av befolkningen. De fleste var også jobb i mens de var under utdanning.
– Når vi intervjuer denne gruppen, har de uttalelser som “jeg er kunnskapsarbeider så ikke noe problem å være blind” og “jeg har spisskompetanse på mitt felt”. Årsaken til at de er i jobb, skyldes i følge dem selv, vilje. De har vært aktive pådrivere, og de er fleksible. Flere har byttet utdanningssted for å finne noe som passer dem, sier hun.
Når gruppen blir spurt om hva som virker hemmende på å komme seg ut i jobb, mener de at mange av utfordringene er mentale barrierer som ligger hos dem selv. Dårlig selvbilde og selvfølelse gjør at de er lite bevisst på å selge seg inn hos arbeidsgivere. Likeledes viser andre svar at mye ikke er relatert direkte til synshemmingen i seg selv, men dreier seg om mangel på kommunikasjon, kunnskap og vilje hos alle parter.
Les også: Stenger døra for sårbare jobbsøkere
Synshemmet og uføretrygdet
Av de synshemmede som er uføretrygdet, kan 2 av 5 tenke seg å komme i arbeid. Av disse har 20% tatt kontakt med potensielle arbeidsgivere og/eller hjelpemiddelsentralen, men det å komme i kontakt er utfordrende for mange.
– Når vi spør denne gruppen hva som kan hjelpe dem raskere i jobb, er det bedre tilrettelegging, transportordninger, mer kunnskap hos beslutningstakere og mer aktiv arbeidsformidling fra NAV, sier Andersen som forteller at utdanningsnivået i denne gruppen er lavere enn blant de yrkesaktive. –Det er flere her som bare har grunnskole, og flere som har gått på videregående uten å fullføre.
De synshemmede uføretrygdede vurderer NAV mer negativt enn de yrkesaktive, og mener tilfeldigheter avgjør om man får hjelp eller ikke. De gir også uttrykk for at arbeidsgivere kun ser på synshemmingen og ikke på kompetanse og ferdigheter.
– Det er rimelig å tro at det oppleves stigmatiserende for mange å havne i kategorien uføretrygdet. Stempelet kan være demotiverende i seg selv når det gjelder å komme ut i arbeidslivet, sier Andersen.
Samtidig ser forskerne at det er flere uføretrygdede enn yrkesaktive som har andre plager eller hemminger i tillegg til synshemmingen, og som utvilsomt kan gjøre det mer krevende å komme i og å stå i jobb.
-Dette er bekymringsfullt
– Funnene i denne undersøkelsen bekrefter det vi har sett tidligere: Utdannelse har innvirkning på om du som synshemmet får jobb eller ikke, sier seksjonsleder Sverre Fuglerud i Blindeforbundet.
– Vi stiller oss derfor undrende til den utstrakte bruken av fritak for undervisning i utfordrende fag som engelsk og matematikk i skolen. Tidligere ble det kjørt kurs for lærere på hvert klassetrinn i å legge opp fagene best mulig for synshemmede. Man underviste for eksempel synshemmede i geometri.
Fuglerud mener at systemet rundt synshemmede elever ikke fungerer godt nok i dag, og at det må settes i verk tiltak som gir den enkelte elev bedre forutsetninger for å lykkes. Han vil ikke vente på nye utredninger, men mener tiltakene må komme raskt.
– Vi har ferske eksempler på at unge, ressurssterke synshemmede blir motiverte til uføretrygd. Samtidig er vi glade for å se at så mange synshemmede lykkes med utdannelse og arbeid, sier Fuglerud.
To store barrierer
Begge gruppene trekker fram nødvendigheten av å være åpen om synshemming og hva man har behov for og ikke. Dette vil fjerne usikkerhet hos kolleger, og barrierer mot å spørre om eller tilby hjelp.
Undersøkelsen avslører i tillegg at det er knyttet problemer til to store overganger i livet: For de som er født med synshemming, er overgangen fra utdanning til jobb, utfordrende. Og for de som har blitt synshemmet midt i livet, er det vanskelig å komme seg tilbake i arbeid.
Videre arbeid
Prosjektet “Med jobb i sikte” har hatt som utgangspunkt at det er helsefremmende å være i arbeid, sier Thale Andersen.
–Vi står igjen med fire dimensjoner vi ønsker å se nærmere på. Det ene er hva som kan forklare forskjellene mellom yrkesaktive og uføretrygdede synshemmede utover tilleggs-plager og utdanning. Det andre er kommunikasjon og åpenhet i alle typer relasjoner. For det tredje vil forskerne se på tilrettelegging på ulike nivå (fysisk, organisatorisk og sosial), og til sist IA-ledelse.
– Vi tror at en forståelse av interaktiv lederskap går hånd i hånd med et godt arbeidsmiljø der også kolleger til den synshemmede tar ansvar, sier Thale Andersen. Prosjektet “Med jobb i sikte” går nå inn i sitt andre år, og Blindeforbundet har gitt bevilgninger til enda ett år med forskning.
