Av
John Olav Giæver Tande, seniorforsker SINTEF Energi, leder NOWITECH
Kristin Guldbrandsen Frøysa, seniorforsker Christian Michelsen Research, leder NORCOWE
Trond Kvamsdal, professor NTNU, leder for NOWITECH Scientific Committee
Siri Kalvig, ph.d., Partner StormGeo AS
Det internasjonale markedet er stort og i medvind. I Europa alene forventes investeringer i størrelsesorden 1000 milliarder kroner til bygging av offshore vindparker i løpet av de neste ti årene og vil være en viktig del av et fremtidig bærekraftig energisystem.
Offshore vindkraft er en ren, fornybar energikilde som kan bygges ut og driftes med minimale negative miljøvirkninger og gi store besparelser i CO2 utslipp ved at den vil erstatte fossil kraftproduksjon. Offshore vindkraft er teknologi for en bedre verden.
Kostnadene vil synke
Offshore vindkraft koster mer enn landbasert vindkraft. Men teknologien og markedet er bare i startfasen og innen 2030 antas kostnaden å være redusert til halvparten av dagens nivå.
Norge har en viktig rolle å spille. Vi har sterke forskningsmiljø, og med vår erfaring fra offshore olje og gass kan vi utvikle løsninger som gir reduserte kostnader for offshore vindkraft, og dermed få økt utbygningstakt i Europa og raskere utfasing av fossile energikilder. Dette er et godt og effektivt klimatiltak som monner.
Arbeidsplasser og eksport
En norsk satsing koster, men vi vil få mange ganger betalt gjennom arbeidsplasser og eksport av varer og tjenester. Tidspunktet er ideelt nå, hvor olje og gassindustrien har satt bremsene på, til å tilby ledig kompetansevirksomhet innen et nytt og fremtidsrettet satsningsområde.
I Norge har vi forskningsmiljøer i høy internasjonal klasse med våre to Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME), NOWITECH og NORCOWE, som spydspisser. Norske aktører er med i alle de viktige nye EU forskningsprosjektene innen offshore vindkraft. Dette gir verdifull kunnskapsbygging, og gjør at norske bedrifter er helt i kunnskapsfronten, og er med på å skape innovasjoner som gir norske arbeidsplasser.
150 norske selskap
Statoil og Statkraft er tungt inne som utbyggere av offshore vindparker i britisk sektor. Aibel lever store understell til tyske vindparker. Nexans har store leveranser av kraftkabler. Andre bedrifter er på vei inn, for eksempel Kongsberg Maritime som utvikler systemer for optimalisert drift av offshore vindparker, StormGeo som leverer operasjonelle skreddersydde værvarsler og Fugro Oceanor som har utviklet en flytende målebøye for måling av offshore vindresurser. Nettverksorganisasjonen innen fornybar energi, INTPOW, har identifisert 150 norske selskap med virksomhet innen offshore vindkraft.
Den internasjonale konkurransen er sterk, og de fortrinn vi har gjennom å utnytte vår petro-maritime erfaring har begrenset varighet.
Verdens første
Hywind, verdens første flytende turbin i full skala, er utviklet av Statoil og installert utenfor Karmøy. Turbinen har vært i drift siden 2009 og har høstet stor internasjonal interesse. En neste utvikling av Hywind er nå under planlegging med bygging av fem flytende turbiner i Skottland. Dette er flott og viser verdi av norsk forskning og ingeniør-kompetanse, men vi ville få enda større verdiskapning gjennom å ta teknologien videre her i Norge. Vi trenger derfor et takskifte i vår egen satsing.
Helt konkret bør satsningen på offshore vind forsterkes i en videreføring av FME ordningen samtidig som det etableres attraktive økonomiske rammebetingelser for utbygging av et par offshore vindparker i Norge, både bunnfast og flytende. Dette trengs for å få utviklet teknologi og kompetanse som kan redusere kostnaden for offshore vindkraft og sikre fremtidige norske kunnskapsbaserte leveranser til det internasjonale markedet. Potensialet er stort. Offshore vindkraft er teknologi for en bedre verden og en vinn-vind situasjon for Norge. La oss satse nå.
Innlegget sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 28. november 2014
