Målene for mottakstjenesten i Norge er å styrke asylsøkeren for integrering eller retur, og sikre verdighet og funksjonsevne. Men en ny forskningsrapport Bokvalitet på norske asylmottak avdekker at forutsetningene for å nå disse målene ofte ikke er tilstede.
Fukt, slitasje og trangboddhet
Forskere fra SINTEF Byggforsk, NTNU og Høgskolen i Lillehammer har kartlagt boforholdene ved ulike asylmottak i Norge. Trangboddhet, slitasje og fukt er problemer som går igjen. Halvparten av mottakene i Norge rapporterer om dårlig teknisk standard på bygningene. Veldig få mottak tilbyr enerom, selv ikke for lengeboende asylsøkere. Og det er barna det går hardest utover.
Forskningsresultatene viser at lav standard på asylmottak motvirker målet om integrering. Dårlig estetisk og teknisk standard blir et symbol på ekskludering og gruppens lave status i samfunnet. Det bidrar verken til å styrke asylsøkernes verdighet eller deres funksjonsevne, og kan blant annet føre til økt konfliktnivå på mottakene.
– Det kan synes som om det er generell aksept i Norge for at asylmottak har en lavere standard enn andre boligtilbud. Det er etisk betenkelig, spesielt fordi trangboddhet og dårlig bygningsmessig standard forverrer livssituasjonen til beboerne, som i utgangspunktet er en sårbar gruppe. Dette gjelder spesielt de som blir boende på mottak i flere år, sier professor ved NTNU og prosjektleder Eli Støa.
Tidligere forskning viser at spesielt barn påvirkes negativt av trangboddhet.
– Dette vet vi at påvirker skoleprestasjoner, relasjonen til foreldrene, og antall venner, sier SINTEF-forsker Åshild Lappegard Hauge.
Situasjonen ikke entydig negativ
I motsetning til hva man kanskje tror, bor de fleste asylsøkere i Norge i vanlige boliger, og ikke i nedlagte institusjonsbygg, hoteller o.l. Dette er positivt fordi det bidrar til en normalisering av asylsøkernes hverdag, til selvstendighet, og et bedre grunnlag for integrering. Mottak i ordinære boliger har også generelt bedre standard enn mottak i institusjonsbygg, men det finnes unntak.
En av utfordringene er å finne utleieboliger som passer til asylsøkere innenfor et svært lavt prissegment. Det er eksempler på at rivningsobjekter brukes som bolig til asylsøkere, selv om dette ikke trenger å være ensidig negativt. Små leiligheter er ofte best egnet, og kan benyttes av mindre grupper av enslige. Eneboliger kan egne seg for familier, men ikke for store grupper av enslige asylsøkere.
– Trenger endring av rammeverket
Kortsiktige kontraktsforhold i mottaksbransjen fører til nedprioritering av robuste løsninger med langsiktige kvaliteter. Større grad av langsiktighet ville kunne gi reduserte utgifter til vedlikehold over tid, ifølge rapporten.
Dårlig standard på mottak fanges ofte ikke opp fordi det er uklare føringer og systemer for tilsyn med mottak.
– Et samlet regelverk for bokvalitet på mottak, samt ekstern kontroll og tydeligere plassering av ansvar for denne, for eksempel hos Miljørettet Helsevern, ville være positivt for bokvaliteten i norske asylmottak. Noe som også kunne forbedre kvaliteten, er et tettere samarbeid med kommunene om bygningene og planer for hva de skal brukes til etter at de har vært mottak, sier Hauge.
I dag faller både lokaliseringen og kvaliteten på mottakene i stor grad utenfor kommunenes planapparat, siden mottakene er statens ansvar.
– Dermed går man glipp av noen muligheter til å integrere mottakene i tenkningen rundt by- og tettstedsutviklingen, sier Støa.
– I stedet for at forbedret standard blir betraktet som en trussel mot målsettingen om å få ned antallet uberettigete asylsøkere, bør vi vektlegge de gevinstene som kan skapes ved å tilby forhold på mottakene som fremmer livskvalitet. Det er behov for innovasjon og nytenkning som kan bidra til å utvikle boligløsninger for asylsøkere der grunnleggende bokvaliteter ivaretas. Det innebærer ikke nødvendigvis økte kostnader, sier Hauge.
