Det er forskere ved SINTEF, Nordlandssykehuset og Finnmarkssykehuset som utført studien som ble publisert i sommer i International Journal of Methods in Psychiatric Research.
–Vi vet ikke sikkert hvorfor risikoen er større for menn, sier Eva Lassemo, førsteforfatter og forsker ved SINTEF. – Men menn har oftere dårligere sosialt nettverk og ingen nær fortrolig. Menn synes også å skamme seg over psykiske problem. De venter lengre før de søker hjelp og har vanskeligheter med å få kontakt med sitt indre og komme fram med sine problemer.
Forskningsdiagnoser
Forskerne gjennomførte diagnostiske intervju i 2001 med et tilfeldig utvalg på 1230 nordmenn av befolkningen og fulgte dem deretter ti år i trygderegisteret FDD-trygd. Her kan man se sammenhenger mellom hva personer har opplevd, sykdomsbilde og uførhet.
Det sammenlignede tallmateriale viser dermed depresjon målt gjennom diagnostiske intervju og ikke via klinisk diagnose fra en lege eller psykiater.
FAKTA:
- Mentale helseproblemer har gradvis blitt en årsak til uførepensjon, og står nå for 1/3 til halvparten av tilfellene innenfor OECD-landene.
- Helsestatusen på arbeidsfør befolkning har bedret seg , men til tross for dette er det en økende del av arbeidskraften som forlater arbeidsmarkedet tidlig for å gå over på uførepensjon.
- Blant mentale sykdommer, er depresjon den nest største årsaken til tapte arbeidsår. I Norge har til enhver tid mellom 7 og 15% av befolkningen depresjon.
Dagens arbeidsliv krever effektivitet
Men hva skyldes så depresjoner blant arbeidsføre mennesker?
– Dagens arbeidsliv og ledelse er ofte ikke glade for folk som “hangler” litt. I mange yrker er det lite rom for litt slakke og å trekke pusten. Yngre mennesker ser bort fra at depresjoner kan ramme dem, og står på for fullt hele tiden. “Effektivisering” kan lyde som et honnørord, men det kan også bety å jobbe lengre, raskere og hardere, få flere oppgaver og bli kontrollert mer, sier Lassemo.
Hun forteller at tidligere studier har vist at om ansatte har lite mulighet for styring på dagen; på aktiviteter, tempo og rekkefølge, kan dette virke nedbrytende på helsen. Det samme skjer om man har lite variert arbeid, stress, eller opplever at utført arbeid ikke har noen betydning.
– En tredje ting er at en depresjon karakteriseres av lav selvfølelse, tanker om at man er en belastning for andre, at andre trives bedre uten den syke til stede osv. Slike tanker – som er på grensen til vrangforestillinger, er med på at personen skyver seg selv ut av arbeidslivet, sier SINTEF-forskeren.
Kjønnsrollemønster
Mange land, deriblant Norge, har i løpet av de to siste tiår sett et skifte i sammensetningen av uførepensjon-mottakerne- som nå synes å være yngre og bestå av færre kvinner. En norsk studie viser at mens det totale tallet for deprimerte var uforandret mellom 1990 og 2001, var flere menn og færre kvinner deprimert i 2001 enn i 1990.
Kvinner ser ut for å klare seg bedre sosialt, og de bruke sine kvinnelige slektninger og venner til å lufte sine plager i større grad enn menn gjør.
– I tillegg går kvinner langt oftere til lege, ber om spesialisthjelp og får trolig mer adekvat behandling. I alle fall er det langt flere kvinner som har søkt hjelp for depresjon enn menn, sier Lassemo.
Forebygges?
Forskerne mener det ligger muligheter for å forebygge depresjoner gjennom at psykiske plager og sykdommer blir mindre skambelagt i samfunnet. En tidligere erkjennelse av at noe er galt, og mot til å søke hjelp, nevnes også.
– Trygd og arbeidsliv går hånd i hånd, sier Eva Lassemo. – Arbeidslivet styres av mange politiske og økonomiske krefter, og det varierer sterkt mellom bedrifter om de ønsker å fortsette med ansatte som har vært syke eller er langtidssykemeldte.
Hun etterlyser forebygging i form av åpenhet, kunnskap og fremelsking av medmenneskelighet. Det er veldig viktig både for den enkelte pasient og for samfunnet å gi god, tidlig og lang nok behandling for depresjon, blant annet siden dette kan forebygge uføretrygd, sier hun.
