I studien fortelles det om en eldre mann på sykehjemmets skjermede avdeling, som ikke fikk lov å gå ut fordi han rotet seg bort. Han brukte mye energi på å stå og riste i døra, og det oppsto stadig gnisninger der personalet måtte avlede pasienten.
En hjelpepleier tok affære og bestemte at på hennes vakt skulle brukeren få GPS og slippe ut. Mannen brukte tiden til å gå tur, stikke innom en kafe, sitte en stund og se på folk, for så å komme hjem igjen. Om ikke dette skjedde, ble han lokalisert og hentet. Tre av brukerne på avdelingen fikk etter hvert GPS. Det ble roligere og det ble mer tid til at personalet kunne ta seg av de andre som var igjen.
Dokumentasjon er viktig
Studien inngår i de offentlige innovasjonsprosjektene Trygge Spor og Samspill som er et samarbeid mellom norske kommuner og SINTEF, og har pågått siden 2011. Det første prosjektet startet med fem kommuner og femti personer med demens. I 2015 er arbeidet utvidet til 18 kommuner. Personene med demens eller kognitiv svikt, har brukererfaringer som strekker seg fra tre måneder til to år.
FAKTA:
- 70 000 personer har demens i Norge i dag. Antallet vil dobles fram mot 2040. Flere kommer til å bo hjemme med støtte av pårørende og kommunale hjemmetjenester. Leteaksjoner etter demente er vanlige i dag.
- Prosjektet "Trygge spor – GPS-løsning med tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens", er det første offentlige innovasjonsprosjektet finansiert av regionale forskingsfond. Prosjektet ble i 2012 styrt av fem kommuner, med Drammen kommune som kontraktsansvarlig overfor Oslofjordfondet. Trygge Spor ble videreført i 2014 med finansiering fra Norges forskningsråd (Helse og omsorgsprogrammmet).
• Prosjektet "Samspill – Samhandling og tjenesteutforming ved bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i demensomsorgen", er et offentlig innovasjonsprosjekt finansiert av regionale forskingsfond og involverer Hovedstadsfondet, Oslofjordfondet og Agder. I prosjektet deltar fire kommuner med Oslo kommune som kontraktsansvarlig. Prosjektet startet i 2014 og avsluttes i 2016.
• Trygge spor og Samspill skal bidra til at lokaliseringsteknologi tas i bruk som en del av tjenestetilbudet i kommunene. Utvikling av tjenesteforløp og dokumentasjon av effekt/gevinst med bruk av GPS for personer med demens er viktige oppgaver. I tillegg deltar flere kommunene tilknyttet Nasjonalt program for velferdsteknologi, til sammen 18 kommuner totalt. - Den ferdigstilte rapporten kommer til høsten.
En spørreundersøkelse inngår i studien, og har gått til brukere, pårørende og personale i alle de 18 kommunene. I tillegg er det gjort intervjuer. Alt av data kan gi nyttig bakgrunnsinformasjon til å planlegge og gjennomføre GPS-teknologien som en del av norske helsetjenester.
Det har tidligere vært vanskelig å dokumentere de positive effektene av GPS. Av den grunn står innsamling av erfaringer fra flere kommuner sentralt i arbeidet som pågår nå.
Selvstendige og trygge brukere
– De positive resultatene er mange, forteller Tone Øderud og Dag Ausen ved SINTEF. –I denne studien bekreftes det at personer med demens kan opprettholde sin selvstendighet, nyte sin frihet og fortsette sine utendørs aktiviteter til tross for utviklingen av sykdommen.
Så godt som alle informanter – enten det er pårørende, brukere, hjelpeapparat eller personale på dag/sykehjem, oppgir at GPS virker betryggende for dem.
De sistnevnte opplever færre konflikter og bruker mindre ressurser på å avlede og holde ro på avdelingen.
I tillegg kan teknologien resultere i økonomiske innsparinger, dersom brukerne kan bo lengre hjemme eller kan være på åpne og ikke skjermede sykehjemsavdelinger. Svært få føler seg overvåket.
Man ser også en direkte effekt i at pårørende kan stå lenger i jobb.
Forskerne understreker at det er viktig med innarbeidede rutiner: De fleste tjener på å ha GPS’en ved døra og henge på seg eller putte i lomma når de går ut. Noen har lært seg å lade – eller pårørende og hjemmesykepleiere kan følge opp og hjelpe til. Foto: Thor Nielsen/SINTEF.
Klikk for å åpne
Hvem drar nytte av teknologien?
SINTEF-forskerne har gjennom tre år samlet inn data fra kommunene, fungert som veileder og trukket ut forskningsbasert kunnskap.
– Vi ser at det er svært viktig å finne ut hvem av brukerne GPS passer for, sier Tone Øderud. – Det er ikke alle som kan nyttegjøre seg denne formen for teknologi. Kommunene gjennomfører nå en kartlegging for å identifisere og danne seg et bilde av GPS-brukerne sine: Hvem er brukere, hvor bor de, årsak til at de fikk teknologi, hvordan er tjenesten rigget? Retningslinjer her kan luke ut de som ikke vil ha nytte av teknologien.
– Det er viktig at ikke hver kommune trenger å gjøre de samme erfaringene og bruke ressurser på dette. Vi vet for eksempel at Drammen kommune som har jobbet med dette over tid, har blir flinkere til å «treffe riktig», supplerer Dag Ausen. –Når en kandidat identifiseres og meldes inn og det er ønske om GPS, kan ansatte raskt avgjøre om han kan ha nytte av teknologien. For enkelte har kommunen også greid å utsette overflytting til sykehjemsplass med et halvt år.
Forlengelse av et godt liv
I studien har ikke alle brukere en demensdiagnose, men alle har en demensproblematikk med kognitive svikt.
GPS-tiltaket er ikke et tiltak som varer i flere år, men funksjonen er likevel viktig i den perioden teknologien fungerer for brukeren, sier Dag Ausen. –Så langt i studien er den gjennomsnittlige bruken cirka 10-11 måneder.
I studien kommer det fram at 20-25% av brukere som har en effekt av å bruke GPS – også får en direkte effekt av å kunne bo lengre hjemme. Om de fungerer for dårlig til å bo hjemme, kan de likevel være på åpen avdeling på et sykehjem.
– For yngre personer med demens kan GPS bidra til at ektefelle kan stå lengre i jobb og planlegge hverdagen bedre, sier Øderud.
Hun viser til et yngre par i studien- der mannen begynte å rote med å komme hjem og kona ble bekymret. Hun ønsket seg en GPS, mens mannen i første omgang ikke syntes han trengte dette. I dag er hun på jobb – mens han bruker formiddagene på å gå eller sykle med GPS. Om han ikke kommer hjem til middag, lokaliserer hun han. Da er han sliten.
Paret har fått teknologien via kommunen som et forebyggende tiltak. Dette kan være spesielt nyttig for unge og spreke folk som ønsker en aktiv hverdag.
Gode rutiner
Konklusjonsmessig er det ingen tvil om at personer med demens som fortsatt har lyst til å gå ut – og ikke vil sitte inne, kan leve et aktivt liv som før – så trygt som mulig.
Studien dokumenterer at samarbeid mellom personer med demens, familieomsorgspersoner og profesjonelle omsorgspersoner er viktig – både for en vellykket gjennomføring av GPS, og for å lokalisere personer med demens på en forsvarlig måte.
Forskerne understreker at det er viktig med innarbeidede rutiner: De fleste tjener på å ha GPS’en ved døra og henge på seg eller putte i lomma når de går ut. Noen har lært seg å lade – eller pårørende og hjemmesykepleiere kan følge opp og hjelpe til. Tett oppfølging er viktig for bruker, og det er individuelt hvem de mener som best kan hjelpe til (pårørende, trygghetssentralen, frivillige, osv). Det viktigste er at rollene er avklart og tjenesten er robust.
