Coops distribusjons-lager for Midt-Norge ligger på Tiller utenfor Trondheim. Herfra kjører Fosen Transport ut varer- fra Alvdal i sør til Bodø i nord.
Coop ønsker seg optimalisert transport og en oversikt over hvor varene befinner seg. Fosen transport har behov for bedre kontroll over gods og bilpark, og ønsker en bedre kapasitetsutnyttelse. Derfor er de med i prosjektet IMSIS som handler om automatisk sporing og kapasitetsutnyttelse.
Sporing via RFID
Sentralt i prosjektet står RFID-infrastruktur og -brikker som kan motta/sende signaler, og brukes til sporing og overføring av informasjon. Teknologien har lenge vært kjent, men brikkene har vært dyre og krevd investeringer i infrastruktur. Derfor vil industrien vite at ting fungerer før de går til anskaffelse.
For å vurdere om ny teknologi kan bedre vareflyten mellom, har det derfor blitt kjørt tre piloter i prosjektet: På automatisk varemottak, temperaturkontroll på matvarene i bil og på lokasjonsmålinger av bil.
– IMSIS er like mye et demonstrasjonsprosjekt som et forskningsprosjekt, opplyser Audun Vennesland ved SINTEF. –Vi har måttet synliggjøre at det er en gevinst med å benytte teknologien. Det har vi klart.
FAKTA:
• IMSIS er et NFR-prosjekt 2012-2014. Del av SmartTrans-programmet. Handler om logistikk-kjeder og RFID-teknologi/instrumentering. Prosjekteier og RFID-ekspert er HRAFN AS. Coop og Fosen Transport er industripartnere, Bitreactive er bidragsyter. SINTEF er prosjektleder og har bidratt med kunnskap rundt standarder/standardisering.
• RFID står for Radio Frequency Identification. RFID er en automatisk identifikasjonsteknologi hvor digital data er kodet inn i en RFID-brikke eller etikette, og hvor signaler blir fanget opp av en leser.
• To internasjonale meldingsstandarder benyttes i IMSIS-plattformen. EPCIS, brukes for å hente inn data fra transportprosessene, mens GS1 eCom 3.0 brukes til å sende meldinger ut fra tjenesteplattformen. Begge standardene bruker et sett med standardiserte kodelister som definerer at viss en hendelse har inntruffet, når, hvor og hvorfor.
Mer effektive varemottak
Når Coops distribusjonslager på Tiller forsynes med nye produkter, kjøres hele pallen med varer gjennom en portal som leser av RFID-brikkene.
Om Coop for eksempel mottar potetgull fra Maarud, vil pallens ID registreres når varene kjøres inn portalen, og knyttes opp mot bestillingene Coop har gjort i forkant.
– Slik vet IT-systemet til Coop nøyaktig hva de har fått inn av varer. Hele registreringsprosessen skjer umiddelbart, forteller Vennesland.
Observasjoner viser at det spares 45 sekunder på hver pall når de ansatte slipper manuell scanning. Med 13 300 paller hver uke, har Coop estimert en besparelse på et par årsverk om samtlige varer leveres på denne måten.
Les også: Utslippsfri varetransport
Lokale temperaturmålinger under transport
Coop ønsker ikke at matvarer skal bli ødelagt under transporten ut til butikkene på grunn av feil temperatur. I dag kontrolleres hele lasten under ett gjennom temperaturmåling i lasterommet, men en slik måling fanger ikke den virkelige temperaturen i de enkelte pallene.
–Om temperatursensorer derimot plasseres lokalt i salatkolli og esker med biff, blir målingene riktigere. Da har også transportøren mulighet for å dokumentere at temperaturen var riktig ved forsikringssaker eller klager, sier Vennesland.
I sanntid sendes også alle temperaturmålingene inn til en database. Tanken er at om temperaturen går over eller under et visst punkt, kan sjåføren få melding på sin smarttelefon så han kan gjøre tiltak.
Fra Coops varemottak. Idet pallen passerere antenne/portal, registreres pallens ID og knyttes opp mot bestillingene Coop har gjort i forkant.
Klikk for å åpne
Varsling om ankomst
Et sett av såkalte “geofencer” er strategisk utplassert langs transportruten. Geofencene er plassert slik at bilen passerer disse en halvtime før ankomst til hver av butikkene langs ruten. Når dette skjer, trigges også kommunikasjon med sjåfør som må bekrefte at faktisk ankomst til butikken er 30 minutter. Også og butikken mottar en sms om det samme så de kan forberede seg.
I løpet av 2014 ble butikkvarsling via sms om at varebil var ventet inn, prøvd ut på ruter på Innherred, Frøya og i Nord Norge.
Vennesland forteller at varslingen har blitt godt mottatt.
– Dette gir butikkene forutsigbarhet. De ansatte slipper å springe fra kassa i hui og hast. De bruker mindre tid på vareleveringen, og bilen får returgodset umiddelbart. Butikksjefene kan tenke seg en slik varsling på fast basis
Også sjåførene synes dette er positivt. Å melde fra via sms en halvtime før de når butikken, gjør at de kan tilpasse varslingen til føreforhold og kjøre/hviletid. Og når de kommer fram er varemottaket forberedt og dører er låst opp.
Alle “hendelser” inn i database
Gjennom hele vareflyten skjer det en utveksling av informasjon. For å kunne sy sammen alle dataene og samtidig gi alle aktører tilgang til informasjonen de trenger, har forskerne tatt i bruk internasjonale standarder.
–Det er utfordrende å utveksle informasjon i dag med mange meldingsformater, sier Vennesland. –Vi trenger standardiserte måter å kommunisere på for å få til generelle løsninger som kan brukes av mange aktører uten at de trenger å gjøre store endringer i datasystemene de bruker.
Framtidsvyer
Å fjerne forsinkelser og svinn, og ha oversikt over hvor varene befinner seg til enhver tid, betyr en bedre hverdag for alle, i følge Audun Vennesland.
– I dag finnes byggeklossene vi trenger for å spore varer og transportmidler. Pallene fra Norsk Lastbærerpool har innebygd RFID, det finnes sensorer for avlesning, og Coop har installert helautomatisk varemottak.
Fosen Transport er nå i ferd med å installere RFID-portaler i en av sine varebiler. Om pallene som kjøres ut er RFID-merket, vil selskapet dermed alltid vite hva som er i bilen, og hvilke varer som lastes og losses fra den.
– Innføring av RFID-teknologi i dagligvarebransjen er ennå i startfasen, men i løpet av de neste årene vil vi nok se enda mer av denne type sporing, mener Vennesland.
