– Dagens bedrifter står overfor strenge forskrifter, usikkerhet og et økt press om globalisering, sier Rimmert van der Kooij ved SINTEF. –Dette krever en ny klasse bedrifter som kan være i forkant. De må kontinuerlig vite hva som «kan skje», og kunne endre atferd for å oppnå beste praksis.
I EU-prosjektet ProaSense går fem forskningspartnere fra seks land- samt bedriftene Hella i Slovenia og MHWirth (tidligere Aker Solutions) inn for å utnytte styrken som ligger i de store datamengdene som bedriftene sitter på. De vil fremme proaktive bedrifter.
FAKTA:
- EU-prosjektet ProaSense (2014-2016) har som mål å skape proaktivitet i bedrifter.
- Konsortiet består av to store bransjepartnere, MHWirth og HELLA, teknologileverandøren Nissa, og fem forskingsinstitutt fra seks europeiske land.
- Prosjektside: http://www.proasense.eu/
Sensorer gir trender
I de fleste produksjonsprosesser er det plassert ut sensorer som foretar kontinuerlige målinger og avleverer data. Operatører ønsker seg umiddelbare tilbakemelding på trender, og datamengdene og programvaren sørger for at tolkningene går til ledelse og til operatører.
Sensorene kan for eksempel måle tilstanden på maskinparken. Alle produksjonsbedrifter vil unngå at ting går galt, at maskiner stopper opp, eller produkter må vrakes. Om bedriften som bruker boreutstyr fra MHWirth, får brudd i en gearboks i boremaskinen, koster det fort betydelige beløp for kunden. Hadde noen forutsett bruddet tidligere, kunne man gjort en endring og unngått problemene.
– Operatørene ønsker seg tilstandsrapportering og forhåndsvarsler. De er opptatte av hvorfor maskinen har stanset, og hva de skal foreta seg for å få den i gang igjen. I de store datastrømmene er det mulig å finne mønstre av interesse som kan si noe om tilstanden framover, sier van der Kooij.
Organisasjonen og ledelsen ønsker seg en annen type informasjon. Dataene viser kanskje at de gjennom dagen har hatt en viss oppetid oen viss nedetid på maskinparken. Går trenden opp eller ned? Hvilken maskin svikter oftest? Finnes det noe mønster i avbrekkene? Hvorfor gikk det godt forrige måned?
En bedre oversikt over maskinparken, og et føre-var, er målet. Sensorene spotter trender og tendenser.
Les også: 3D-hjelp til fattige gründere og fattige sjeler
Mange variabler kompliserer
Bedriften HELLA er en av verdens største produsenter av frontlykter og tåkelys. Bilfrontlys har de siste årene blitt større, linsen har mer av kurver og kompleksitet enn tidligere. Dette kan gi utfordringer i produksjonen, og vanskelighetene kan gi større vrakprosent.
Er det trykk, luftkvalitet eller støvpartikler som gjør at produksjonen stopper? Kan temperaturen ha beveget seg ut fra standardnivået, eller skyldes det operatører? Hvis dataene kan avsløre ting som dette, er mye vunnet.
Informasjonen er overveldende, og man vil gjerne bare ha ett svar ut: Holder maskinene i morgen, eller vil noen stoppe opp?
– Det blir ala meteorologisk institutt og tjenesten YR, mener forskeren. – Også her brukes sensorer til å predikere. Ut ifra en rekke målinger skal meteorologene kunne trekke ut ètt utsagn til brukerne: Det blir 13 grader og overskyet i morgen.
Så langt sitter forskerne med følgende erfaring: De fleste sensorene som bedriftene har installert på utstyret sitt, gir bare delvis de svarene forskerne ønsker seg. Ofte er utstyret designet for lenge siden – med sensormålere som var hensiktsmessige den gang.
–Om vi hadde kunnet utruste en produksjonslinje med ekstra sensorer, eller koblet tre – fire sensorer sammen, hadde vi kanskje fått fram alt det vi ønsker av informasjon, sier van der Kooij.
Likevel tror forskergruppen at de skal greie å redusere nedetiden hos en produsent som HELLA med femti prosent.
Norsk videreføring
Forskerne fra SINTEF ønsker å ta prosjektidéen videre og rette den imot norske forhold. Norske små og mellomstore bedrifter sliter med utfordringer i forhold til konkurransedyktighet, høy kvalitet, og smartere måter å produsere på. De kan dra nytte av et hjelpemiddel ala Proasense.
Søknad om et 4-årig brukerorientert (BIA)-prosjekt er allerede sendt inn til Norges forskningsråd, og partnere ønskes velkomne inn før sluttstrek settes i oktober.
– Også her vil målet være å redusere antall og lengde på avbrudd i produksjonen, sier Rimmert van der Kooij. –Men metoden vil være annerledes. Vi vil utvikle en kombinert løsning. Den vil bestå av en åpen plattform som gir operatører anledning til analyse og avgjørelser – sammen med enkle plug-and-play-sensorer og terminaler. Disse skal lett kunne kobles til plattformen så informasjon kan deles mellom ulike bedrifter – uten at spesialkunnskap til bedriften, blir avslørt.
De fire aktivitetene i prosjektet vil være innsamling av data, analyse, beslutningsstøtte og kunnskapsutavikling mellom bedriftene.
