ENERGIDISTRIBUSJON: Hydrogen brukes i industrien og kan utnyttes som drivstoff uten å avgi annet enn vann. Japanske Kawasaki Heavy Industries (KHI) utreder nå mulighetene for å forsyne Japan med hydrogen på CO2-fritt vis.
Både vindkraft og naturgass kan forvandles til hydrogen. På oppdrag for KHI, med tilleggsfinansiering fra det statlige CLIMIT-programmet her hjemme, har SINTEF startet kartlegging av Norges muligheter for å produsere det grønne hydrogenet japanerne ønsker seg.
SINTEF-forskerne David Berstad og Petter Nekså redegjør for innholdet i rapporten i et innlegg i Dagens Næringsliv i dag, fredag 10. april.
– Japanernes interesse viser at framtidas lavkarbon-økonomi kan gi Norge nye muligheter for verdiskaping og eksport, sier de to forskerne.
“Mange har hevdet at hydrogensamfunnet aldri blir noe av, men japanske myndigheter har startet innfasingen. Verdens ledende bilprodusent, Toyota, hopper bukk over el-bilen og satser på hydrogen”, skriver de i innlegget.
Her er hele innlegget, gjengitt med tillatelse fra DN:
Petter Nekså er sjefforsker ved SINTEF Energi
Klikk for å åpne
David Berstad er forsker ved SINTEF Energi
Klikk for å åpne
“Norge eksporterer store mengder uforedlet naturgass og olje, pluss elektrisitet. Japan, på sin side, er en stor nettoimportør av energi og forbereder seg på å skipe mye av den hjem som flytende hydrogen. På veien mot en lavkarbon-økonomi ser japanerne seg om etter eksportører som kan produsere hydrogen uten CO2-utslipp. Med et japansk industrimiljø som oppdragsgiver, har vi i SINTEF nylig gjennomført en innledende mulighetsstudie av Norge som produksjonsland.
Hydrogen brukes i industrien og kan også utnyttes som drivstoff uten å avgi annet enn vann.
Mange har hevdet at hydrogensamfunnet aldri blir noe av, men japanske myndigheter har startet innfasingen. Verdens ledende bilprodusent, Toyota, hopper bukk over el-bilen og satser på hydrogen.
Kan lages av både vann og naturgass
Hydrogen blir aldri grønnere enn måten det lages på. Enklest er det å starte med vann og spalte dette til hydrogen og oksygen med elektrisk energi (vannelektrolyse), for eksempel med grønn strøm fra fornybar energi.
I dag er det imidlertid billigst å framstille hydrogen fra gass, olje eller kull, men med CO2 som biprodukt. For å lage rent hydrogen, må CO2 fjernes. De fleste fossilbaserte hydrogenfabrikker slipper ut CO2 fra prosessen, men i USA fanges noe CO2 fra slike anlegg – for bruk til økt oljeutvinning. CO2 kan også pumpes ned i geologiske lag for permanent lagring. Da blir fossil hydrogenproduksjon tilnærmet utslippsfri.
Norge har det Japan mangler
Det japanske konsernet Kawasaki Heavy Industries (KHI) utreder nå CO2-frie forsyningslinjer for hydrogen. Ett av prosjektene som vurderes, er produksjon av hydrogen fra brunkull i Australia, med lagring av CO2 på australsk sokkel. Hydrogenet gjøres flytende og fraktes til Japan i store spesialskip.
KHI utreder også alternativer.
Teoretisk kunne Japan produsere hydrogen hjemme av importert naturgass, men det er usikkert om landets geologi er egnet for CO2-lagring. Landet har heller ikke overskudd av fornybar energi til elektrolyse. Norge har begge deler.
Vindkraft og CO2-fri gass
På oppdrag for KHI, med tilleggsfinansiering fra det statlige CLIMIT-programmet her hjemme, har SINTEF startet kartlegging av muligheter i Norge.
KHI ser for seg innskiping av rundt 225.000 tonn hydrogen årlig, nok til å drive tre millioner biler. Skulle Norge lage alt dette fra elektrolyse, ville det kreve en årlig energimengde på om lag 14 TWh. Dette tilsvarer 10–12 prosent av Norges el-produksjon, og krever betydelig utbygging av produksjons- og overføringskapasitet.
Grønne sertifikater skal gi inntil 13 TWh ny vind- og småskala vannkraft i Norge innen 2020, ifølge målet for ordningen. Om alt dette gikk til hydrogenproduksjon, kunne nær hele det japanske behovet dekkes på fornybart vis. Men utbyggingstakten for vindkraft har vært lav, og det er usikkert hvor raskt fornybar-kapasiteten vil øke.
Naturgass er derimot en tilgjengelig energikilde, og Norge kunne fått unna ordren uten å bruke mer enn om lag 1,5 prosent av landets gassproduksjon. Mulighetsstudien viser at en ressursoptimal løsning trolig vil være å kombinere elektrolyse og produksjon fra naturgass, eksempelvis med en tredel elektrolyse på sikt. Balansen kan forskyves over tid etter hvert som gassproduksjonen avtar og vindkraftkapasiteten øker.
I tillegg til Japan er kontinentet en mulig avtaker for norsk hydrogen. Med Norges tilgang på fornybar kraft, naturgass og lagringsplass for CO2, kan landet bli en stor leverandør av grønn hydrogen. Og sist, men ikke minst: Kanskje kan nettopp hydrogenproduksjon bli fullskalaprosjektet for CO2-håndtering som politikerne leter etter?
