– Skal et fremtidig Norge med stadig flere elbiler få flest mulig kjørte kilometer ut av lade-infrastrukturen sin, trengs et koordinert ladesystem, sier Ola Morten Rennemo, seniorrådgiver ved SINTEF Teknologi og samfunn.
Ifølge Rennemo er det fullt mulig å lage et system som vet hvor du skal, og som til gjengjeld forhånds-reserverer tid for deg på den ladestasjonen som vil være nærmest i det øyeblikket bilen trenger strøm.
SINTEF tester nå en av byggeklossene som må til i et koordinert ladesystem: en kalkulator som regner ut hvor lang tid og hvor mye energi ulike kjøretøy bruker på ta seg fram mellom to punkter i veinettet.
Med forutsigbar reisetid og energibruk, vil det være fullt mulig å lage et system som forutser ladetidspunkter og ladetider, og som setter opp reservasjoner, ifølge Rennemo.
I et innlegg i Dagens Næringsliv beskriver han hva som må til for at alt dette skal bli en del av framtidas elbil-hverdag. Med tillatelse fra DN, gjengir vi innlegget her:
Illustrerende dilemma
“Som samferdselsforsker har jeg intervjuet taxi-sjåfører som kjører elektrisk. En av dem hadde akkurat takket nei til den neste turen. Grunnen var at han ikke ante om det ville være ledig plass eller kø når han kom til ladestasjonen ved turens mål.
Dilemmaet hans viser følgende: Skal et fremtidig Norge med stadig flere elbiler få flest mulig kjørte kilometer ut av lade-infrastrukturen sin, trengs et koordinert ladesystem. Det vil si: et system som vet hvor du skal, og som til gjengjeld forhånds-reserverer tid for deg på den ladestasjonen som vil være nærmest i det øyeblikket bilen trenger strøm.
Uten et slikt system blir det også vanskelig å se for seg en storstilt elektrisk varetransport. For hvem vil frakte varer, hvis de må stå i kø på ladestasjonen underveis til kunden?
Flere aktører må engasjere seg
Et koordinert ladesystem krever delsystemer som flere aktører må engasjere seg for å realisere. Her må både bilbransje, ladestasjonseiere og netteiere bidra over tid.
Ved SINTEF tester vi nå en av byggeklossene som inngår: en kalkulator som regner ut hvor lang tid og hvor mye energi ulike kjøretøy bruker på ta seg fram mellom to punkter i veinettet. Med forutsigbar reiseid og energibruk, kan ladetidspunkter og ladetider forutsees, og reservasjoner settes opp.
Kalkulatoren kan tilpasses hvilket som helt kjøretøy. Den simulerer hva sjåføren vil prøve å gjøre og hvordan kjøretøyet reagerer. Med vær-, føre- og trafikkdata tilgjengelige som tjenester, kan vi ta hensyn til alle vesentlige faktorer som påviker energibruk og rekkevidde.
Ingen skal behøve å rote rundt i kart
Timeplaner må kunne fremforhandles automatisk mellom systemet og aktuelle ladestajoner. Sjåføren skal ikke behøve å rote rundt i et kart underveis. Visjonen er at i det øyeblikket turen starter, vil sannsynlige ventetider og omkjøringer være kjent. Sjåføren trenger ikke gjøre annet enn å bekrefte de forslagene som presenteres. Automatisk avbestilling må selvsagt følge med.
Det følger av dette at det også trengs et meldingssystem som knytter partene sammen, og som kan sørge for gjensidige oppdateringer i tilfelle avvik. Slike systemer har vi testet tidligere.
Nye styringsmuligheter
For netteiere gir dette nye styringsmuligheter. Når X antall elbiler trekker 50 til 100 KW hver i et område, kan det få konsekvenser. Via ladestajonenes timeplaner kan nettselskapet se hva som kommer til å skje. Hvis noen stasjoner må kobles ned grunnet for stor belastning i et område, kan berørte sjåfører omdirigeres i tide.
Men skal alt dette fungere, trengs det et langsiktig samarbeid mellom berørte parter og myndigheter.
Politikerne har lagt opp til at elbiler skal ha en viktig rolle i fremtidens grønne veisektor. Vil de ha en elektrisk infrastruktur som fremmer elbil-bruk, ikke minst innenfor varetransport, bør både de og Forskningsrådet slå et slag for nettopp koordinerte ladesystemer.
En god start vil være å støtte opp om forskning, utvikling og ikke minst standardisering blant de berørte partene. Slike prosesser krever tid og fokus utover de vanlige prosjektsyklusene.”
Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv 5. juni 2015
