INNOVASJON: I et tradisjonelt prosjekt jobber man altfor lenge før man oppdager at en idé ikke var så god som man hadde tenkt. SINTEF-forskerne Nils Brede Moe og Eva Seim mener utvikling av digitale tjenester som betalingsløsninger og meldingstjenester, må skje kjapt for å treffe markedet.
– Tidligere kunne bedrifter levere nye ideer på 18 måneder. I dag må de klare det på ni. Snart vil det kreves en leveringstid på bare fire måneder. Og det blir viktig å få stanset prosjektideer som ikke er liv laga.
Hjelp til norske selskaper
Den nye tankegangen rundt innovasjon og prosjektkjøring kommer fra USA. Men også den norske regjeringen har uttalt at innovasjon må tenkes på nye måter – og at medarbeidere må ha innvirkning. SINTEF-forskerne har oversatt amerikanske ideer til norske forhold og har tanker om hvordan de skal bruke dette i norske selskaper.
Bakteppet er at store, norske selskaper som leverer digitale tjenester, har utfordringer om dagen. DNB, Telenor, Storebrand, og Sparebankgruppen har plutselig fått Apple, Google og Facebook som aggressive konkurrenter. Apple konkurrerer med bankene om å levere betalingsløsninger som Applepay. Facebook vil gjøre det mulig å sende penger gjennom Messenger, og Google vurderer salg av forsikring. Tjenester som e-sim og Whatzapp utfordrer telecombransjen.
Forskerne fra SINTEF har allerede jobbet med noen små bedrifter og ser at den nye tenkemåten funker hos dem. De har også hatt mye kontakt med telecom- og finansbedrifter, og studert selskapene.
Rask uttesting av ideer
Det nye markedet krever at det heller ikke blir tid og rom for markedsundersøkelser. Moe forteller at da DropBox startet opp, laget de en video over sin ide og la den på Youtube uten å ha investert en krone i utvikling. Først etter en kraftig respons her, investerte de i ideen.
Noe lignende gjorde nettbutikken Zappo. De ville selge sko på nett, men var usikker på om det var en god idé. Derfor oppsøkte de skoforretninger, spurte om de fikk lov å videreselge sko, tok bilder av sko og la dem ut på nettet. Etter hvert som bestillingene tikket inn, gikk de til butikkene, kjøpte skoene og sendte dem til kundene. Med en solid ordrebunke som basis fikk han verifisert at ideen var god uten at de hadde investert i et stort lager.
– Når man tør å stoppe dårlige prosjekter tidlig, kan man teste 10 ideer og ikke 5, mener Eva Seim. – Og i stedet for en rett linje mellom oppstart og slutt, kan noen ideer eskalere, andre dele seg i to nye ideer, og atter andre avsluttes raskt.
Medarbeiderdrevet innovasjon
Når selskapene som utvikler nye digitale løsninger, kommer med en ide, er denne ofte ikke definert og forankret i et behov. Som brukere vet vi ikke at vi trenger løsningen. Dermed et det umulig å vite om ideen man tenkt ut, er god.
For å greie å finne gode ideer og for hele tiden å verifisere disse, vil forskerne derfor bruke tre prinsipper:
For det første vil de benytte eksperimentbasert utvikling (Lean Startup).
Dernest vil de ha en innovasjon som er medarbeiderdrevet.
– I dag kommer gjerne forretningsdelen med en ide, og etterpå får utviklingsavdelingen en bestilling til utvikling. Vi ønsker at det skal komme både fra topp og bunn Det er i samspillet mellom forretningsforståelse /forretningside og teknologer som er løsningsorientert, at muligheter oppstår, sier Moe.
Sist, men ikke minst ønsker forskerne at smidig metodikk skal sørge for stadig sjekk og at leveransene skjer kontinuerlig ut i markedet.
Et prosjektforslag fra SINTEF er nå levert til Norges forskningsråd. Og tankene er presentert bredt til norsk industri, forteller Nils Brede Moe som har rukket å være innom 15-20 bedrifter den siste tiden- bl.a. flere bank- og finans-institusjoner. Alle har de samme utfordringene og er interesserte i de nye tankene.
Innlegget God eller dårlig produktidé? dukket først opp på Gemini.no.
