Forskernes fremste motivasjon er å finne nye produkter og behandlingsmetoder som forbedrer behandlingen av pasienter på sykehus. Samtidig må utviklerne påregne mange tester for å sikre at medikamentene og metodene er trygge og effektive. Dette tar tid.
Krevende å få investorer
Alt for mange lovende ideer vil ikke se dagens lys. Kliniske tester er kostbare, og manglende samarbeid mellom forskere, leger og legeindustri forsinker også prosessen. Legemiddeltilsynet er strengt regulert og i gjennomsnitt tar det 17 år fra idé og gjennom kliniske forsøk. Det betyr at medisinene som omtales i mediene i dag er minst ti år unna å nå ut til de norske sykehus.
Prislapp: 600 millioner kroner
Klinisk forsøk deles normalt i tre faser. I den første fasen skal forskerne dokumentere uheldige effekter og finne ut hvor stor dose som kan brukes uten at pasienten får kraftige bivirkninger. Denne fasen tar rundt to år, og koster mellom 20-30 millioner. Fase II og fase III er den dyre delen av utviklingen, og der kan prislappen lyde svimlende 500 millioner. I tillegg kommer de årene som går med til å få på plass finansiering av produktutvikling – og til å repetere det som ikke lyktes på veien.
Vil gi kreftrammede medisin raskere
Forskningsrådet og Kreftforeningen nå sammen for å gjøre resultater fra medisinsk- og bioteknologisk forskning raskere tilgjengelig for kreftpasienter. Øremerkede midler går til optimalisering og kommersialisering av nyskapende løsninger innen kreftbehandling og -diagnose. På Europas største konferanse innen klinisk nanomedisin viktigste tema å få nye medisiner raskere ut til pasienten.
Det gjøres veldig mye god grunnforskning og mange lovende produkter er under utvikling. Tiltak som disse vil forhåpentligvis bidra til at medisinene raskere kommer pasienten til gode.
Les den opprinnelige saken i Aftenposten Viten
