Klimadirektør etterlyser et felleseuropeisk CO₂-lager i Nordsjøen

Røkke etterlyser en mer offensiv politikk fra statens side. Han ønsker blant annet et norsk initiativ til et stort, felleseuropeisk CO₂-lager i Nordsjøen:

– Staten kan ikke sitte passiv og vente på industrien. Norge har svært gode muligheter til å satse offensivt på CO₂-handtering. Vi har kompetanse og næringsaktører, og vi har verdens beste geologiske ”CO₂-svamp” i Nordsjøen. Om Norge ikke tar grep risikerer vi å forspille muligheter til næringsutvikling. Og enda viktigere: Vi klarer oss ikke uten karbonfangst og –lagring, dersom vi skal unngå en global oppvarming på langt mer enn to grader, sier SINTEFs klimadirektør.

Politisk tenkepause

Den norske regjeringen tok imidlertid tenkepause etter skrinleggingen av fullskalarensing på Mongstad høsten 2013. En konkurranse om å få utredet CO₂-håndtering ved andre store punktutslipp enn Mongstad ble avlyst. Den nye regjeringen ville først utarbeide en ny CCS-strategi.

Strategien ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2015, men inneholdt stort sett videreføring av eksisterende tiltak. Regjeringen gjentok målsettingen fra klimaforliket om et fullskala anlegg for CO₂-håndtering innen 2020, og åpnet samtidig for å bidra økonomisk til et anlegg i et EU-land. Det mest aktuelle er ROAD-prosjektet ved et kullkraftverk i Rotterdam. Det skal etter planen være i drift fra 2017.

Etablering av et stort CO₂-lager i Nordsjøen kommer langt nede på lista, iallfall foreløpig. Regjeringen vil vente med investeringer i CO₂-lagre, siden det er så få CCS-prosjekt under etablering i Europa, heter det i strateginotatet.

Klarer oss ikke uten

–  Grunnen til at vi er så opptatt av CCS, er at vi ikke ser hvordan vi skal klare oss uten, om vi skal unngå at klimaet løper løpsk, sier Røkke.

Nå håper han på en offensiv og langsiktig CCS-strategi, når neste statsbudsjett legges fram i oktober.

–  Vi ser en kraftig og gledelig økning i produksjonen av fornybar kraft på verdensbasis. Men fortsatt er 80 prosent av primærenergien i verden fossil. Det vil ta tid å erstatte denne energien med fornybare energikilder. I noen sektorer, som sement og stål, kommer CO₂ som uunngåelige prosessutslipp. Der er CCS eneste løsning, legger han til.

Også FNs klimapanel konkluderer med at storstilt bruk av CCS er nødvendig for å få tilstrekkelige utslippskutt fram til 2050 og 2100.

I de fleste scenariene klimapanelet vurderte i sin siste hovedrapport (2014) vil det også være nødvendig med teknologier som kan fjerne CO₂ fra atmosfæren. Det kan gjøres med omfattende skogplanting, eller med bioenergi kombinert med karbonfangst- og lagring. Et bio-kraftverk med CCS vil fange og lagre CO₂ som er bundet i råstoffet, og dermed trekke det ut av kretsløpet.

Her hjemme spiller NTNU og SINTEF  en ledende rolle i CCS-forskningen, også på europeisk plan. Flere nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer ledes fra Gløshaugen. NTNU har også fått ansvar for å bygge opp ECCSEL, en felleseuropeisk infrastruktur for forskning på karbonfangst og –lagring.

• Les også: Klimapanelets hovedfunn

Solberg vil satse i EU

Men statsministeren ser til utlandet:

– Det er naturlig å bruke prosjektpenger i utlandet, siden det er så få punktutslipp der karbonfangst er aktuelt i Norge, sa statsminister Erna Solberg i Stortingets spørretime i februar i år. Både Norsk Industri og Bellona kritiserte statsministeren for å så tvil om CCS-satsingen i Norge.

Solbergs forbehold ble gjentatt av olje- og energiminister Tord Lien (Frp) i en stortingsdebatt i mars. Målsettingen om et fullskala CCS-anlegg innen 2020 ligger fast, forsikret han. Men det er krevende å få til et slikt anlegg i Norge, derfor ser regjeringen også på anlegg i utlandet, la han til.

Gassnova, statsforetaket for CO₂-håndtering, skal legge fram en idéstudie i mai, så vil regjeringen komme tilbake med forslag i statsbudsjettet for 2016, opplyste Lien.

CO₂-fangst må bli lønnsomt

Nils Røkke er imidlertid redd for at idéstudien blir for smal:

–  Jeg er redd for at Gassnovas idéstudie kan bli for nærsynt. Vi får sikkert en god gjennomgang av hva som er mulig å gjøre ved eksisterende industriutslipp som Norcem i Brevik og Yara i Porsgrunn. Men vi trenger å ta noen store grep. Vi må ikke bare se på hva CCS betyr for Norge, men også hva vi kan bidra med i europeisk og global sammenheng. Og vi trenger å ta konkrete skritt for å etablere den verdikjeden for CCS som vi trenger i framtida. Vi må gjøre det lønnsomt å fange og lagre CO₂, sier han.

Ifølge klimadirektøren betyr det at:

• Norge må etablere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg i Norge innen 2020, og kvalifisere en håndfull andre kandidater for CCS i et 2030-perspektiv.
• Det må utvikles forretningsmodeller som sikrer at industrien kan satse på CCS uten å tape konkurransekraft i forhold til utlandet. Også her må staten bidra aktivt, både med økonomiske og andre virkemidler.
• Arbeidet med å lokalisere og kvalifisere et egnet sentrallager bør starte så raskt som mulig, det samme bør arbeidet med transportløsninger. Staten må ha ansvaret for denne infrastrukturen.

–  Hva om Norge tok et europeisk initiativ for å realisere CCS? Vi sitter på brorparten av lagringsmulighetene for Europa sammen med Storbritannia, mens store punktutslipp ligger på kontinentet. Dette er et europeisk spørsmål og jeg kan ikke se noen risiko ved at vi tar et initiativ for å etablere CCS-kjeder på europeisk basis. Det vil vise lederskap og en helhetstenking med sikte på bærekraft for et land som i praksis lever av å eksportere CO₂, sier Røkke.

Norges ansvar

Økonomisk støtte til CCS-anlegg i utlandet må ikke skje på bekostning av satsingen i Norge, understreker Røkke.

–  Er det ett land som bør være opptatt av karbonfangst og –lagring, så er det Norge. Vi eksporterer store mengder olje- og gass. Men vi eksporterer også 240 millioner tonn CO₂ sammen med gassen. I et EU med strengere klimamål vil fossile brensler komme under press. Vi risikerer å bli de neste dinosaurene. Men hva om vi som første land i verden kunne tilby klimanøytral gass? Vi selger gassen og tar ”emballasjen”, CO₂-en, tilbake og deponerer den i Nordsjøen. Dermed kan CCS også bidra til å hegne om verdiene vi har på sokkelen, sier Røkke.

Enorme lagringsmuligheter for CO₂ i Nordsjøen gir også store muligheter for næringsutvikling, i en aktivitet der teknologi og kompetanse fra offshorevirksomheten vil komme godt med.

–  Norge kan ha flaks nok en gang. Dersom vi tar de rette grepene.