Brukerne sier seg meget fornøyde med den mobile trygghetsalarmen, og opplever at den gir den tryggheten som forventes. Dette kommer fram i intervjuer som er gjort ved oppstart og avslutning i pilotprosjektet der SINTEF har vært forskningspartner.
– Brukere og ansatte opplever mestring, og alarmen gir de eldre større frihet og mulighet for et mer aktivt liv utenfor hjemmet. Det har vært mindre utfordringer knyttet til lading og det å bære alarmen enn det som var forventet, forteller Dag Ausen ved SINTEF.
FAKTA:
- Velferdsteknologi kan forbedre livskvalitet for brukere og effektivisere pleie- og omsorgstjenesten.
- Bærum kommune har inngått et samarbeid med Safemate, SOS International Trygghetssentralen og SINTEF, og har i 2014-2015 pilotert en mobil trygghetsalarm med brukere i hjemmetjenesten. Aktiviteten inngår også i kommunens pilotering av teknologi i Samveis – Nasjonalt program for velferdsteknologi.
- Prosjektet "Trygghetspakken" støttet av Regionalt Forskningsfond, har hatt som mål å finne helhetlige velferdsteknologiske løsninger som tilrettelegger for at en kan bo lengre hjemme.
Piloten startet i 2013 og ble avsluttet i april 2015. Det ble tatt inn seks brukere i juni 2014 og seks nye brukere i august 2014. Alle brukerne er eldre som mottar hjemmetjenester i Høvik sone i Bærum.
Hva er en mobil trygghetsalarm?
Norske kommuner tilbyr i dag en analog trygghetsalarm til brukerne sine. Alarmen har en enhet som plasseres på et bord i boligen med en alarmknapp- i tillegg til en ekstern alarmenhet som festes på armen til den eldre. Denne alarmen fungerer bare i boligen eller i umiddelbar nærhet.
En mobil trygghetsalarm benytter seg derimot av mobilnettet for å kunne kommunisere, og bruker ofte GPS-teknologi for å finne ut hvor brukeren er når alarmen utløses. Alarmen kan være aktiv; dvs. at brukeren selv utløser den ved på trykke på alarmknappen- eller den kan utløses passivt ved at brukeren går utenfor et område som er definert på forhånd.
Fordeler
– I rapporten kommer det fram at trygghetsalarmen kan brukes utenfor boligen, og når brukere føler seg trygge utenfor hjemmet, tør de også være mer fysiske og sosialt aktive, sier Ausen. – Mange eldre som bor hjemme har sluttet å gå turer på grunn av skrøpelighet. Alarmen kan gi dem frihet til å prøve seg på turer igjen, og den gir også brukere mulighet til å bo lenger hjemme, fordi de opplever frihet og trygghet.
Hjemmetjenesten opplever at den mobile trygghetsalarmen i tillegg til å bli et nyttig verktøy for eldre som bor hjemme, kan fungere bra for rehabilitering av personer i alle aldre. Tryggheten alarmen gir, kan bidra til at mange kommer raskere tilbake i gang med fysisk og sosial aktivitet etter en operasjon eller innleggelse.
Alarmen kan også redusere behovet for praktisk bistand som hjelp til å hente post og kaste søppel. Nå har brukerne mulighet til å mestre dette selv. Ansatte i hjemmetjenesten har også antydet at antall besøk kan reduseres noe dersom brukerne blir mer aktive og er ute på egenhånd.
Litt opplæring er viktig
Erfaringene fra Bærum viste at det er viktig med motivasjon og opplæring for at brukere skal ta den mobile alarmen ordentlig i bruk. Det kan også være behov for jevne påminnelser den første tiden for å etablere ny praksis.
Forsøkene viser også at for mange kan mobil trygghetsalarm erstatte dagens analoge alarm, men dette vil blant annet være avhengig av sikkerhet knyttet til mobildekning.
SINTEF anbefaler derfor at norske kommuner vurderer å etablere en mobil tjeneste for trygghetsalarm til sine innbyggere som en del av videreutviklingen og digitaliseringen av dagens analoge tjeneste.
