DEMENS: En GPS er lett å anskaffe, men å ta den i bruk slik at den gir trygghet og frihet for brukere er mer krevende, og ikke minst når personen har en demensdiagnose.
Sammen med fagpersoner i fem kommuner har SINTEF-forskere beskrevet hele forløpet kommunene må gjennom når de planlegger å sette i gang og organisere en GPS- tjeneste. Ved hjelp av tekst og grafikk blir alt fra planlegging, individuell tilpasning, opplæring og prøveperiode – til kvalitetssikring, oppfølging og daglig bruk, presentert.
Positive resultater dokumentert
Det er nå dokumentert at GPS som kan lokalisere personer med demens, kan virke positivt både for pårørende og bruker.
Mye må kartlegges for å finne ut hva personen med demens trenger av hjelpetilbud. Illustrasjon: Splinter/SINTEF.
Klikk for å åpne
Mange personer med demens kan opprettholde selvstendigheten sin, nyte frihet og fortsette med sine utendørs aktiviteter til tross for utviklingen av sykdommen. For de pårørende er teknologien betryggende, og på sykehjem og omsorgsboliger opplever man færre konflikter og bruker mindre ressurser på å avlede og holde ro.
Kommunene opplever også et press fra regjeringen som har uttalt at velferdsteknologi skal være integrert i omsorgstjenestene innen 2020. Alle politikere snakker om at velferdsteknologi skal tas i bruk i helse- og omsorgstjenestene, men ingen forteller kommunene hvordan det skal gjøres.
Komplekst og utfordrende å komme i gang
Mange avgjørelser må tas og mange roller avklares. Derfor sitter en god del kommuner fortsatt på gjerdet. De ønsker mer informasjon og rådgivning. Kommuneøkonomien er ofte dårlig, og de er usikre på om teknologiløsningen vil være lønnsom for kommunen? Og hvordan skal de løse oppfølging og ansvar for alarmer?
Både SINTEF og de fem pilot- kommunene som har deltatt i uttestingen av GPS gjennom prosjektet Trygge Spor, har mottatt mange spørsmål fra vitebegjærlige kommuneansatte.
– GPS er et godt hjelpemiddel, men passer ikke for alle, sier Silje Bøthun i SINTEF. –Før anskaffelse av teknologi, må det gjøres en generell kartlegging for å få en overordnet forståelse av personens behov for hjelp. Det kan være at et dagsentertilbud eller støtte til medisinering i hjemmet er mer aktuelt for personen.
– Men om da GPS blir vurdert som riktig tiltak?
– Da må kommunen gå videre med detaljplanlegging og tilpasse tjenesten til den enkelte brukeren.
– Og det betyr?
– Det betyr at man må definere ansvar og rutiner, hvem som skal følge opp brukeren, og hva som for eksempel skal være kriterier for å lokalisere og eventuelt hente bruker.
Individuell tilpasning står sentralt
Bøthun forklarer at mens enkelte brukere er trygghetssøkende og ønsker å bli lokalisert etter et par timer, kan andre ønske å klare seg selv gjennom hele dagen uten unødig innblanding fra andre. En omsorgsperson kan lett bli bekymret når været er rusket og en GPS-bruker er ute og går. Når det er vinter og mange minus, hvordan skal da søket tilpasses? Skal brukerne da søkes opp raskere?
Hva skal gjøres om en person med GPS har vært borte noen timer? Illustrasjon: Splinter/SINTEF.
Klikk for å åpne
– Det er viktig at både pårørende og personen med demens- i den grad det er mulig, er med på diskusjonen når slike kriterier fastsettes. Forutsetningene må tilpasses den enkelte og hva som er viktig for han/henne. Det er viktig å se brukerens ønsker i sammenheng med hva som er forsvarlig og hva brukeren mestrer, sier forskeren.
Det er avgjørende at GPS’en blir med ut når den demente skal ut og gå, og rutiner er grunnleggende: Har brukerne den i lomma, eller i snor rundt halsen? Henger den ved utgangsdøra for brukere som bor hjemme? Og hvem passer på at den lades?
FAKTA:
- Første fase av prosjektet Trygge Spor ble avsluttet i 2013. Her ble det jobbet utvikling av GPS-teknologi, studier av effekt ved bruk av teknologien, og utvikling av støttesystem til tjenesten.
- Trygge Spor-prosjektet ble videreført i 2013 med finansiering fra Norges forskningsråd (Helse og omsorgsprogrammet). Målet med arbeidet har vært å lage et generelt tjenesteforløp for norske kommuner, samt dokumentere effekt og gevinst med bruk av GPS. Drammen, Trondheim, Åfjord, Bjugn og Bærum har vært samarbeidspartnere. 13 andre kommuner har også bidratt i effektstudien. Forskerne har dokumentasjon fra over 200 brukere. Noen har hatt nytte av teknologien i over tre år.
- Tjenestemodellen til SINTEF-forskerneer lagt ut på nett her
Det viktigste er en plan
– De konkrete tjenestene vil selvfølgelig se forskjellige ut og variere for de ulike kommunene, sier Bøthun. –Det viktigste er at alle kommuner har en plan. Det er det vi vil hjelpe med. Vi har beskrevet hver del av tjenesteforløpet i detalj slik at alle nå kan etablere en lokal tjeneste, basert på erfaringene som er høstet så langt.
