I dag må busspassasjerer i Trondheim betale kontant, med T-kort eller med en spesiell app. Reiser man til Oslo er det et annet system; i Bergen et tredje.
– Busselskapene sliter i tillegg med oppdateringer og skifte av moduler. Det blir mange systemer som blir dyre å koble opp og dyre å drifte, sier Jan Håkegård ved SINTEF IKT. – IT-løsningene blir lite fleksible og gammeldagse siden de er låst til bestemte leverandører over lengre tid.
Fra mange dyre løsninger til standardisering
For to år siden kom Trondheimsbedriften FourC med ideen om en åpen tjenesteplattform, og i dag er kollektivselskapene AtB og Kolumbus, samt forskere fra SINTEF med i det 3-årige prosjektet som skal sørge for dette.
FAKTA:
- Bussbetalings-prosjektet er et 3-årig bruker-initiert (BIA) prosjekt støttet av Norges forskningsråd
- FourC er prosjekteier , mens SINTEF er forskningspartner. I tillegg deltar kollektivtransportselskapene AtB og Kolombus, samt selskapene Valyou og Bambora innen billettering. Troms fylkestrafikk og Nord-Trøndelag fylkes samferdselsavdeling deltar i prosjektet som assosierte partnere.
- Budsjett: 32 millioner. Forskningsrådet gir tilskudd på 10,9 millioner; de private aktørene spleiser på resten.
FourC har ni ansatte og holder til på Tiller i Trondheim
Med en felles datamaskin i bussen kan passasjerene betale som de vil – uavhengig av lokale billettsystem. I tillegg kan kollektivselskapene fritt velge systemløsninger fra ulike leverandører.
Daglig leder i FourC, Tor Rune Skoglund, omtaler den nye plattformen som «en markedsplass for nye løsninger». Ved prosjektslutt må selskapet selge inn det nye konseptet og overbevise både leverandører og kollektivselskaper om at dette er lurt og at de som er villige til å standardisere kan levere sine tjenester her.
– Men det ser ut til at vi har truffet bra. I møter forteller selskapene om dyre løsninger, og at det er fullstendig kaos på området. Det verste eksemplet jeg har hørt, var en buss som opererte med fem SIM-kort – alle med hver sin datakommunikasjon ut i verden. Da høres det ut som behovet for en standardisert løsning er til stede, sier han.
Oppstartsbedriften Four C leder utviklingsprosjektet som skal gjøre kollektivbilletter tilgjengelig for alle uavhengig av IT-løsningene bak. Fra venstre leder av forretningsutvikling Sigmund Henningsen, adm. dir. Tor Rune Skoglund og teknologidirektør Pål Løberg. Foto: Pressefoto
Klikk for å åpne
Passasjerer skal telles
Prosjektet er tredelt. I tillegg til å utvikle selve plattformen, skal det også legges til rette for to tjenester: Systemet skal sjekke at passasjerer har betalt (billettvalidering) og det skal utføre passasjertellinger siden busselskapene kan ha nytte av å finne ut hvor folk reiser og hvor mange som reiser.
Passasjertelling foregår ved at personer om bord på bussen registreres via sine mobiltelefoner. Mobilene sender trådløse nett-pakker som boksen/systemet mottar i form av lange koder som anonymiseres, og forskerne kan sjekke antall registrerte koder i etterkant.
Utfordringer
– En utfordring er å finne ut om systemet er tilstrekkelig nøyaktig, og man greier å telle antall passasjerer med god nok nøyaktighet. Mange har ikke mobil, og noen har både mobil og nettbrett med seg og telles to ganger. Noen har også Wi-Fi avslått, og vil dermed ikke registreres, sier Håkegård.
Det viser seg imidlertid at for å kunne utarbeide statistikker, vil 90 prosent være tilstrekkelig. Tester som allerede er gjort på AtB sine busser, viser godt samsvar mellom hvor mange passasjerer systemet registrerer og antallet man teller manuelt.
En annen utfordring rundt passasjertelling er personvernet. Det er ikke lovlig å lagre informasjon på en slik måte at enkeltpersoner kan identifiseres uten samtykke fra alle berørte, noe som vil være vanskelig i praksis. Dataene må derfor anonymiseres, og vi er i dialog med Datatilsynet om hvordan dette kan gjøres i praksis, sier SINTEF-forskeren.
– Det er mulig vi må kryptere for å opprettholde anonymisering, sier SINTEF-forskeren.
Planer framover
Tanken til FourC er at man kan få mange ulike typer tjenester inn i en og samme boks, og kan betale med mange måter. For eksempel kan det plasseres miljøsensorer på bussen for å registrere målinger av miljøgifter.
Til høsten starter en pilot opp i Stavanger der passasjerflyt skal analyseres, og over nyttår gjøres en tilsvarende utprøving i Trondheim. En pilot på selve billetteringsløsningen vil etter planen komme i gang i 2016, og i første omgang i laboratorium.
