ARBEIDSLIV: Etter å ha mottatt en rekke bekymringsmeldinger fra medlemsbedriftene sine har NHO fått SINTEF til å granske Direktoratet for arbeidstilsynets metoder.
Resultatet er en SINTEF-rapport som konkluderer med at tilsynet ikke kommer næringslivet i møte, er en lukket instans og gjemmer seg bak tilsynsmetodikk.
Grundig rapport
Bak rapporten ligger det en grundig innsamling av informasjon:
- Arkivstudie av Arbeidstilsynets nettsider
- Casestudier i bedrifter
- Intervjuer med ledere og inspektører i Arbeidstilsynet
- Observasjon av tilsyn
- Spørreundersøkelse i NHOs medlemsbedrifter
Mange av bedriftene er fornøyde med Arbeidstilsynet og synes de håndterer møtene på en god måte, men så mange som 1 av 2 sier de lærer lite nytt gjennom tilsyn og 1 av 3 mener det er bortkastet tid.
Bekymringsmeldingene fra bedriftene som førte til granskingen:
- Like tilfeller ble behandlet ulikt
- De ble møtt med forutinntatthet
- Stadig gjentakelse i valg av satsninger, bransjer og bedrifter
- De useriøse «slipper unna»
– Det må anses som en sterk kritikk, spesielt når vi vet av 20 års forskning at NHO-bedrifter antakelig er mer positive til Arbeidstilsynet enn helheten, sier SINTEF-forsker Thale Kvernberg Andersen.
Hun mener rapporten viser det er på tide at Arbeidstilsynet fornyer arbeidsmetodene.
– Gapet mellom Arbeidstilsynets ideal og praksis er for stort. De feiler blant annet i sitt mål om å ha langsiktig påvirkning og være enhetlig i budskap, fremtreden og reaksjonsbruk, kommenterer Andersen.
Ønsker mindre kontroll og mer dialog
Bedriftene som i undersøkelsen forteller at de ikke lærer noen ting under tilsyn tror dette skyldes at inspektørene først og fremst har en kontrollfunksjon.
I stedet for kontroll, og det mange opplever som mistenkeliggjøring, forteller bedriftene at de har behov for mer veiledning, dialog og samarbeid. Ikke i form av generelle lovparagrafer og presentasjoner, men gjerne innenfor rammen av tilsyn, samt når bedriftene selv tar initiativ til det.
Slik det er i dag styres tilsynet ut i fra pålagte sjekklister som ofte ikke treffer.
– Arbeidstilsynets fokus på ferdigdefinerte problemstillinger heller enn reell kontekst er naturligvis et stort problem, sier Andersen.
Hun forklarer at dette skyldes til dels at inspektørene er eksperter på lovverk, men ikke bransje.
– Arbeidstilsynets strategi sikrer først og fremst dem selv. Fokuset på kvantitet gjør at Arbeidstilsynet primært mater sitt eget system, samtidig som det store fokuset på lovverk beskytter Arbeidstilsynet mot å bli tatt på feil. Kompetanse på regelverk hjelper lite når bedriftene sliter med å forstå lovteksten og å oversette den til egen virkelighet.
Denne spenningen mellom kontroll og veiledning er ikke ny, den har blitt debattert så lenge Arbeidstilsynet har eksistert, kommenterer forskeren.
«Når slutten på året nærmer seg og kvoten ikke er fulgt opp løper du ned til sjappa på hjørnet – ikke til den bedriften som ligger på landet tre timers kjøring unna»
«Kommer vi inn på sosial dumping blir det et helvetes papirarbeid»
Sitater fra intervjuene SINTEF har gjort med Arbeidstilsynets inspektører
Etterlyser læring
Mange bedrifter opplever i tillegg å bli avvist når de prøver å kontakte Arbeidstilsynet for bistand.
– De blir ofte henvist til regelverk når de spør om noe, men regelverket kan være vanskelig å tolke ettersom det ikke er tilpasset alle type bedrifter, forteller Andersen.
Bedriftene ønsker ifølge SINTEF-forskeren at Arbeidstilsynet er mer åpen og utadvendt, at de tar hensyn til kontekst, tør å bruke skjønn og har fokus på langtidseffekter for bedrifter i forhold til læring, utvikling og forbedring. Mange bedrifter lærer ikke, og utvikler seg ikke, slik Arbeidstilsynet driver i dag.
– Men, dette blir vanskelig i og med at Arbeidstilsynet er opptatt av å ikke sitte på begge sider av bordet. De ønsker ikke å gi pålegg med den ene hånden og hjelpe til å løse dem med den andre. Vi stiller spørsmål ved hvorfor de ikke vil dette, sier Andersen.
Kvantitet foran kvalitet
I undersøkelsen forteller dessuten så mange som halvparten av bedriftene at de opplever at like tilfeller blir behandlet ulikt og at useriøse aktører slipper unna. De har inntrykk av at de mest problematiske, ergo tidkrevende, bedriftene systematisk blir unngått.
Vil styrke omdømmet:
SINTEF-rapporten konkluderer med at å utvikle Arbeidstilsynets tilsynsmetodikk til å tilpasse seg HMS-nivået mange norske bedrifter befinner seg på i dag, samt fortsette å bruke kontrollverktøyet i forhold til useriøse aktører, vil styrke både effektiviteten og effekten av Arbeidstilsynets arbeid. Dette vil påvirke Arbeidstilsynets omdømme og legitimitet positivt.
Dette bekrefter flere av Arbeidstilsynets inspektører i intervjuer med SINTEF. De forteller at krav om å gjennomføre et visst antall tilsyn i løpet av ett år påvirker hvilke tema som tas opp og hvilke bedrifter de velger å besøke.
– Fokuset hos Arbeidstilsynet på kvantitet påvirker hvem de undersøker og går i tillegg utover kvaliteten ved at de ikke har tid til å være grundige. Flere av inspektørene innrømmer at de velger bort de mest kompliserte tilfellene, og det er naturligvis svært alvorlig for arbeidslivet om de useriøse ikke får tilsyn, sier Andersen.
Dette er Arbeidstilsynets kommentar til saken:
NHO og Arbeidstilsynet er enig om at hovedresultatet i rapporten er bra. Tre av fire NHO-bedrifter mener at tilsynet ble gjennomført på en god måte. Syv av ti mener temaene var relevante for deres HMS-arbeid, og syv av ti synes inspektørene viser tillit til bedriftens innsats for god HMS. Det er svært positivt, spesielt med tanke på at disse bedriftene mener at de ikke trenger tilsyn.
Arbeidstilsynet vil komme NHOs ønske om mer veiledning i møte og skal satse tungt på veiledning både i og utenfor tilsyn fremover. Veiledning er et viktig element for å få full effekt av tilsyn. Vi vil samarbeide med NHO om hvordan Arbeidstilsynet kan veilede både mer og bedre i den seriøse delen av arbeidslivet.
Men vi kan – og skal ikke – slutte å gjøre tilsyn. Mellom 40 og 50 arbeidstakere dør på jobb hvert år. Det er 90 000 yrkesskader hvert år, og 20 prosent av sykefraværet skyldes arbeidsmiljø. Det seriøse arbeidslivet er også en del av denne statistikken. Arbeidstilsynets samfunnsoppdrag innebærer både å kontrollere og veilede. Verken tilsyn eller veiledning fungerer godt nok alene. All erfaring og tidligere evaluering viser at det er en kombinasjon av disse virkemidlene som gir best effekt.
Når Arbeidstilsynet gjør tilsyn, tar vi som hovedregel utgangspunkt i det en nasjonal risikovurdering tilsier er viktigst. Men vi er – og skal – selvfølgelig også være lydhøre for de utfordringene den enkelte bedrift møter i sin hverdag. Vi skal lytte både til arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i tilsynet. SINTEF har i sin rapport intervjuet kun arbeidsgiversiden. Og det er viktig å være klar over at det ikke alltid er slik at partene har lik oppfatning av hva som er utfordringer i bedriften.
Det må ikke være tvil om at Arbeidstilsynet er opptatt av at bedriftene skal oppleve våre tilsyn som nyttige og relevante. Av rapporten fremgår det også at halvparten av ledere i seriøse norske virksomheter faktisk lærer noe nytt i forbindelse med Arbeidstilsynets tilsyn.
Ethvert tilsyn har en hensikt, og de man omtaler som såkalte «lette tilsyn» har også klar intensjon om å bidra til bedre arbeidsmiljø. Disse tilsynene gjennomfører vi fordi vi ønsker å kontrollere noen få spesifikke tema hos mange virksomheter.
De useriøse og kompliserte velges ikke bort. Jeg registrerer at bedriftene oppfatter det slik, men det er ikke riktig. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet har vært en av våre soleklare hovedprioriteringer de siste årene. Arbeidstilsynet bruker om lag 50 prosent av ressursene her. Vi har sittet i førersetet i et tverretatlig samarbeid som har fått stor anerkjennelse.
Jeg synes det er overraskende av SINTEF å hevde at Arbeidstilsynet «gjemmer seg» bak regelverket. Vi har et samfunnsoppdrag gitt i arbeidsmiljøloven som innebærer å føre kontroll med regelverket. Og vi gjør effektmålinger som viser at bedrifter som har hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet jobber bedre og mer systematisk med arbeidsmiljøet sitt enn bedrifter som ikke har hatt tilsyn. Det er vi stolte av!
Ingrid Finboe Svendsen,
direktør i Arbeidstilsynet
