En rekke forskere samarbeider nå for å se om de kan bruke værdata til å forutse signalstyrken til satellitter. Det kan blant annet gi bedre muligheter for å overføre store datamengder til riktig tidspunkt på en sikker og rimelig måte.
Det er forskere fra Forsvarets Forskningsinstitutt, Meteorologisk institutt, UNIK, og SINTEF som studerer hvordan værmeldinger fra Meteorologisk institutt og radarmålinger av været kan brukes til å beregne signalstyrke. Disse dataene holdes så opp mot målinger av satellittsignaler som skjer i et ESA-prosjekt.
Utsette oversending av data
På et kart avtegner satellittdekningen seg lik et foravtrykk over et visst geografisk område. Når det er fint vær, kan en satellittoperatør som for eksempel Telenor, Intelsat eller Inmarsat, registrere at all dataoverføring glir lett. Når det regner eller snør, ser man at satellittsignalene dempes.
– På lik linje med at trafikken glir tregt i snøvær, og at man som bilist da planlegger kjøreturen på et senere tidspunkt eller en annen dag, kan også store dataoversendelser utsettes og forskyves noen timer om værmeldinga viser at dette er gunstig. Oversendelsen kan da gå raskere, sier Knut Grythe ved SINTEF. – Man vil også bruke mindre energi og satellittressurser.
Hvem angår det?
Å ha gode værdata foran seg, er av betydning for både bruker og operatør. Aktuelle brukere kan ferdes ute på en oljerigg, være ute i felt, eller oppholde seg i arktiske strøk med dårlig dekning der de er avhengige av batteribruk.
– De kan ha for eksempel ha behov for å sende måledata inn til land, fra sensorer på utplassert utstyr. Å kunne planlegge når dette er gunstigst, vil være nyttig for dem, sier Grythe.
Også for operatører som drifter, eier eller leier satellitter, er det nyttig å ha værdata. Når de automatisk tildeler sine ressurser time for time, kan dette skje i forhold til hvor gunstig værforholdene er.
Prosjektet finansieres av Norsk Romsenter.
