Det er ut som en pistol der løpet er byttet ut med en lang nål. Verktøyet som har navnet MultiGuide, er utviklet ved NTNU basert på en oppfinnelse av lege Daniel Bratbak ved St. Olavs Hospital. Høypresisjonsinstrumentet blir med hell brukt på migrenepasienter i dag.
FAKTA:
- Multiguide er et høypresisjonsinstrument som blant annet brukes til å behandle migrenepasienter. Oppfinner er Daniel Bratbak ved St. Olavs Hospital.
- NTNU Technology Transfer (TTO) har siden 2012 ledet kommersialiseringsprosjektet MultiGuide. SINTEF har fått oppdraget med å utvikle en ny navigasjonsløsning.
- Prosjektet ledes av Jørgen Nordahl, NTNU TTO.
- I prosjektet arbeider i tillegg forsker/nevrolog Erling Tronvik, forsker/nevrolog Joan Crespi, forskningssykepleier Irina Aschehough, SINTEF teknologene Christian Askeland og Jon Eiesland og post.doc Sebastian Müller.
Men for å få plassert nålespissen mindre enn 1 mm fra målet, må navigasjonssystemet fortelle brukeren hvor spissen er til enhver tid – i tillegg til å vise det på en lettfattelig måte. Denne oppgaven fikk SINTEF-forskere i fanget i 2014.
Presisjon er alfa og omega
I laboratoriet På Medisinsk-teknisk senter i Trondheim, demonstrerer SINTEF-forsker Christian Askeland utstyret med «pistolen» rettet mot hodet på en dukke på benken, og en avbildet hjerne på en skjerm i bakgrunnen.
– Kirurgen trenger bildeveiledning (bildeassistert intervensjon) mens han utfører kirurgi. Det er viktig å treffe og injisere innenfor 5 mm, og det er en fordel at treffet er mindre enn 1 mm fra målet. �� kunne se ting på skjermen er derfor en forutsetning for å kunne bruke instrumentet, sier han.
I dag benyttes et mer generelt system som basis for å få opp snittbilder av hodet mens kirurgen jobber. SINTEF-forskerne vil erstatte dette med sin egen forskningsplattform som vil være mer effektiv og tilpasset bruker.
– Det gamle systemet kan brukes til alle typer operasjoner, men her snakker vi om en klart definert oppgave: å stikke på et punkt, få nåla inn i en bane, og så å treffe et bestemt senter. Da kan vi også dra nytte av en mer tilpasset løsning, mener Askeland.
Behov for skjerm og instrument i ett
Oppfinner og lege Daniel Bratbak har sitt daglige virke på Nevrokirurgisk Avdeling på sykehuset der jobben blant annet er å dempe symptomene til migrenepasienter.
Et senter 5-6 centimeter innenfor huden setter i gang impulsene som igjen skaper klasehodepine, og det er i dette senteret Botox injiseres. Impulsene reduseres eller fjernes i 3-9 måneder etter inngrepet. Så kommer pasienten tilbake for ny injeksjon.
– Pasienten ligger foran meg, og som kirurg må jeg være helt konsentrert om hvor jeg skal gå inn med sprøytespissen, forteller Bratbak. – Dersom jeg må flytte blikket opp mot en dataskjerm der bildeveiledningen befinner seg, betyr dette et avbrudd og at jeg må reorientere meg igjen.
Bratbak så derfor behov for en liten skjerm som kunne holdes i samme synsfelt, og hadde en ide om å montere en Iphone på Multiguide-instrumentet. Med dette mente han at kirurgen bokstavelig talt kunne operere med ett instrument og blikket rettet ett sted.
Effektivitet
I dag går migrenepasientene inn på Kirurgisk avdeling for å behandlet. Med et bedre navigasjonssystem – som også er en forutsetning for å kunne vise bildene på IPhone, kan pasientene flyttes fra operasjonsrommet til poliklinikken der en nevrolog kan gjøre hele inngrepet. Dette kan effektivisere behandlingen betraktelig.
Tilbake i laboratoriet ved SINTEF, forteller Christian Askeland at det nå arbeides med skjermvisualisering som skal forenkle det å plassere nålespissen akkurat der man ønsker.
– I tillegg skal vi visualisere veien mot målet på en bedre måte slik at kirurgen for eksempel ikke ved et uhell treffer på et bein på veien. Vi kjenner systemet godt, og skreddersyr nå plattformen til nettopp migreneoperasjoner.
Askeland sier han ikke har bakgrunn for å si at den nye navigasjonen vil bli mer nøyaktig, men ved å samle alt innhold i ett verktøy slik at kirurgen slipper en reorientering, vil systemet utvilsomt bli mer brukervennlig.
– Det hjelper lite med god nøyaktighet i selve systemet om ikke brukeren får utnyttet det, avslutter han.