Dagens industriroboter veier ofte flere tonn og plasseres innenfor nettingbur så de ikke skal støte sammen med og skade omgivelsene. Ulempen er at robotene står fast og gjør samme jobb om og om igjen – helt avskilt fra det de menneskelige arbeiderne gjør.
Når man ikke trenger å være redd for at en robotarm skal kollidere med omgivelsene sine, utvides bruken og gir industrielle føringer.
SINTEF-forsker Marianne Bakken forteller om et nytt «hot» forskningsfelt i Europa kalt «samarbeidende roboter» Dette handler om lette robotarmer som i stadig større grad kan integreres i eksisterende produksjonssystemer.
FAKTA:
- Prosjektet SEAMLESS er en 4-årig strategisk satsing ved SINTEF IKT i Trondheim og Oslo, og utføres av de to avdelingene Optiske målesystemer og dataanalyse og Anvendt kybernetikk.
– Robotene kommer ned i en vekt på noen kilo, er tryggere å jobbe med, og stopper på en forsiktig måte hvis de først kolliderer. Men slike robotarmer jobber i dag i blinde. De trenger å bli mer intelligente så de ikke kolliderer hele tiden, og det er her vi kan komme inn i bildet, sier hun. – Ved at vi har koblet en sensor til roboten, har vi en trygg robot som «ser». Og da kan kanskje roboter jobbe ved siden av menneskene – i stedet for å plasseres i bur.
- Se video
Trenger ikke å tenke seg om
– Det startet med et generelt behov for raskere reaksjon i en robotarm. Vårt utgangspunkt var å hjelpe roboten til å se omgivelsene sine, forteller forsker Marianne Bakken ved SINTEF.
Dette ble til et 4-årig strategisk prosjekt på SINTEF IKT, og forskerne fikk blant annet midler til å ta i bruk en 3D-sensor koblet til roboten.
– Ved at vi har koblet en sensor til roboten, har vi en trygg robot som «ser». Og da kan kanskje roboter jobbe ved siden av menneskene – i stedet for å plasseres i bur.
– Sensoren oppfatter objekter i rommet, sier Bakken. – Den registrerer hvor objekter befinner seg i forhold til robotarmen.
En robot er nemlig avhengig av å mates med databeregninger for å bestemme i hvilke retninger den skal bevege seg. I dette tilfellet produserer sensoren data som sendes til en pc. Her bearbeides de for så å sendes videre til robotarmen. SINTEF-forskerne har klart å få disse beregningene til å gå fort.
– Vi har klart å få til en oppdatering av bevegelsene hundre ganger i sekunder, forteller Bakken.
Tidligere trengtes det mange sekunder på å regne ut ny bevegelse, og roboten hadde kanskje allerede rukket å kollidere med omgivelsene sine. Nå behøver ikke roboten å stoppe opp og tenke seg om før en ny bevegelse er klar.
– Gjennom å kombinerer rask sensorteknologi med smarte algoritmer får vi til en konstant, sømløs manøver.
Vi har koblet en sensor til roboten slik at den «ser», sier forsker Marianne Bakken i SINTEF. Her danser roboten rundt hodet til forskeren uten å røre så mye som et hårstrå. FOTO: Werner Juvik.
Klikk for å åpne
Veien videre
Forskningsmiljøet i Oslo har fått mye oppmerksomhet fra omverdenen rundt videoene de har laget og lagt ut på nettet av roboten. Forskerne har fått et generelt system de ønsker å bruke i flere prosjekter framover, og akkurat nå jobbes det med å selge inn ideen til industrien.
– Det er også mulig å bevege basen/sokkelen og forflytte roboten så den blir mer selvstendig. I framtiden kan man se for seg roboter som kjører rundt på arbeidsplassen og utfører et arbeid uten å kollidere med folk eller gjenstander, sier Marianne Bakken.
Vil du vite mer? Her finner du prosjektets egen webside.
