Er du en av dem som har kjøpt dyrt kjøtt til lørdagskvelden, sittet og gumlet på gjenstridige fibre og ergret deg? Nå blir det snart en endring på dette.
I samarbeid med norske og internasjonale kjøttbedrifter, utstyrsleverandører og forskningsmiljø, har SINTEF vært med på å utvikle målesystemer for kjøttkvalitet og matsikkerhet.
Tre nye sensorsystemer skal måle mørhet, vann-bindingsevne/aktivitet, bakteriell forurensing og deteksjon av fremmedlegemer.
FAKTA:
- Prosjektet Informed er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIA) finansiert av Norges forskningsråd.
- Samarbeidspartnere i prosjektet: Nortura (prosjekteier), Animalia, Faccsa ProlongoSkala Maskon, Tomra, Hennessy Grading Systems, SINTEF, Liverpool John Moores University, Universitet for Miljø og Bioteknologi
- Måleprinsippene som ble prøvd ut var flerenergirøntgen, mekaniske kraftsystemer og mikrobølgespektroskopi.
Lavenergirøntgen for å måle mørhet
I dag finnes det pakket kjøtt i ferskvaredisken som er merket med mørhetsgrad og langtidsmørning. Men forbrukeren har ingen garanti for sannhetsgehalten i dette.
Matbransjen har selv tatt initiativ til å forsikre seg om at det de leverer holder mål. De ønsket et prosjekt som gikk på å måle mørhet.
Når røntgen sendes gjennom et objekt, blir en del av stråling absorbert, en del går rett gjennom (transmission) og den siste delen spres i mange retninger (scatter). De to første typene med stråling er det som vanligvis brukes for å lage et røntgenbilde på sykehus. Den siste delen spres i mange retninger på grunn av interaksjon med atomer i objektet, og gir informasjon om struktur i objektet, for eksempel bindevevsstruktur og muskel fibre. Ill.: SINTEF
Klikk for å åpne
– SINTEF har gjennom flere år hatt prosjekter på røntgen og røntgendetektorer og skaffet seg kunnskap om bruken til ulike formål, og nå har vi brukt lavenergi røntgen for å måle mørhet og vannbinding i kjøtt, opplyser Marion O’Farell og Gregory Bouquet på SINTEF.
For å gjennomlyse strukturer i kjøtt benyttes det lavere røntgenenergier enn vanlig – og med ulike nivåer.
– Dette gir oss nyttig informasjon om mørhetsgraden i kjøttet. Resultatene viser at det er mulig å skille kjøttprøver fra samme muskelen i to-tre ulike grupper ut fra både mørhet og vannbinding, sier O’Farell.
I tillegg er det gjennomført flere store forsøk ved Liverpool John Moores University, i samarbeid med resten av prosjektgruppen. De lovende resultatene for vannaktivitet o g vannbindingsevne skal videreutvikles for å kunne tas i bruk i industrien.
Tomra AS utvikler prototype
Selskapet Tomra er i dag mest kjent for sortering av plaster og gjenkjenning av flasker, men har også lang erfaring i røntgen brukt mot gruveindustrien.
Basert på resultatene fra prosjektet Informed har Tomra designet og bygget en prototype med lavenergirøntgen som kan brukes i næringsmiddelindustrien for å måle mørhet og detektere fremmedlegemer av plast i kjøtt. Denne testes nå.
Vinn-vinn-situasjon
– Om ikke så lenge vil forbrukerne dermed få en garanti for mørhetsgraden de kjøper. Muligens kan dette dreie seg om en skalamerking fra 1-4, sier O’Farell.
Mørhetsmålingene kan også lede til at leverandøren kan oppnå høynet kvalitet på kjøtt fra andre deler av dyret, og sannsynligvis legge på prisen når kvalitet kan garanteres.
