Dette oppleves i Trondheimsfjorden også, hvor en tett populasjon av den store kronmaneten Periphylla periphylla har etablert seg som topp-predator. Dette har hatt en stor påvirkning på tradisjonelle fiskerier i området, med manetfylte garn og mindre torsk generelt.
På bakgrunn av dette diskuterer forskere i en nylig publisert artikkel, tilpasningsdyktigheten hos kystfiskere og brukergruppeinvolvering i miljøforvaltning i en manetkontekst.
Et tilfeldig funn i denne utforskningen var at fiskerne rapporterte at deres tilpasningsevne til maneten faktisk ble vurdert som tilstrekkelig. De rapporterte dog at det de derimot ikke kunne tilpasse seg, innenfor konteksten av hurtig manetutbredelse og press på ressursene, var ovenfra-og-ned beslutninger fra forvaltningen som tillot snurpenøter inn i fjorden for å fiske restkvoter av brisling og sild, og derigjennom også store bifangster av torsk. Dette fisket ble oppfattet av fiskerne som mer kritisk til deres kystfiske enn en manetinvasjon som utkonkurrerte torsken.
Sett i lys av fiskeriforvaltningens valg av reguleringsmekanismer under klimaendringer argumenterer artikkelen for at ved å involvere brukergrupper vil beslutningene oppfattes av disse som nedenfra-og-opp og derigjennom mer legitime. I tillegg har man mulighet til å få tilfeldige og u-planlagte funn som kan ha stor påvirkning på forvaltningsbeslutninger.
