Funksjonshemmede har like lav arbeidsdeltakelse som de hadde for tjue år siden. Trass i IA-avtale og bred politisk enighet om å øke arbeidsdeltakelse for funksjonshemmede, har man ikke lyktes. Transport er en av faktorene som påvirker mulighetene for å kunne ha en jobb.
Dette er bakgrunnen for at SINTEF og Handelshøgskolen ved Universitetet i Nordland, har vurderte muligheten for å samordne offentlige støtteordninger for transport som finnes i dag. Arbeidet er finansiert av NAV.
– Dagens ordninger utgjør et lappeteppe, der noen ordninger overlapper hverandre- mens andre ikke kan stilles sammen. Faktisk er det slik at de offentlige støtteordningene ikke møter behovene som brukeren har, sier SINTEF-forsker Kristin Ystmark Bjerkan. –Vi har måttet bruke lang tid på å sette oss inn i materien. Det er svært krevende å få den fulle oversikt.
Lite fleksibilitet
Forskerne har arbeidet med fagområdet tidligere og vet at det er utfordrende. Hver transportordning har nemlig sitt eget regelverk, og det må søkes spesielt for hver ordning. Det blir ikke mindre komplisert av at de fleste støtteordningene er administrert av NAV, mens andre er fylkeskommunale og håndteres ulikt av de ulike fylkene.
Noen ordninger omhandler fritidsreiser, noen reiser til lege, og noen arbeidsreiser. Mange funksjonshemmede opplever at all planlegging og administrasjon rundt transport har blitt en belastning for dem.
– Fleksibilitet er en sentral utfordring. Det handler om selv å kunne avgjøre når man ønsker å reise, hvordan man skal reise, og hvor man reiser fra og til.
– Kan man ikke det da?
– Nei, dagens støtteordninger legger føringer for dette. For eksempel har ikke personer som får støtte til arbeidsreiser, anledning til å hente barn i skole eller barnehage på vei til eller fra jobb. Støtteordningen dekker heller ikke reiser som er relatert til jobben i løpet av arbeidsdagen, sier Bjerkan.
Stykkevis og delt
En funksjonshemmet kan kanskje beholde samme drosje når oppgaver skal kombineres, som arbeidsreise og henting av barn, men da må drosjen kjøre hjem først for å bli dekket av arbeidsreiseordningen, og så må brukeren benytte to turer med TT-ordningen (tilrettelagt transport) som går med til tur/retur barnehage eller skole.
– Muligens strekkes også reglene, fordi ærend og henting i barnehage antakelig ikke inngår i hensikten med TT-ordningen. Den handler om at man skal ut av huset, treffe folk og få sosialt og kulturelt påfyll, sier Bjerkan.
For andre brukere kan kombinasjonen arbeid/innkjøp eller henting av barn, bety at man må bruke to ulike transportselskap fordi NAV har avtale med ett og Fylkeskommunen med et annet. Da kan det bli ventetid, eller at man ikke får reist fordi det ikke er ledig bil tilgjengelig.
Utformet forslag til endringer
–Transport er ikke den største utfordringen som funksjonshemmede har med tanke på å komme seg ut i jobb, sier Bjerkan, – men det kan være avgjørende for mange.
Forskerne foreslår derfor en nasjonal modell for å samordne de største ordningene som bilstønad, tilrettelagt transport (TT-ordningen) og arbeids- og utdanningsreiser (AU-reiser).
Forslaget innebærer blant annet felles rettigheter, at administrasjonen forenkles, endringer i arbeids- og utdanningsreiser for å få større fleksibilitet, at alle som jobber får et visst antall fritidsreiser (TT-ordningen) m.m.
Det er også definert åtte funksjonskrav som transporten må oppfylle for å være inkluderende. Kravene går på informasjon, mindre administrasjon, økonomisk forutsigbarhet, pålitelighet, fleksibilitet, kort og forutsigbar reisetid, tilgjengelighet, trygghet og utforming.
Spørreundersøkelse
I prosjektet har forskerne gått gjennom internasjonal forskning på arbeid/transport og sett på tidligere forslag til samordning. I tillegg har de foretatt en spørreundersøkelse blant 260 personer med nedsatt funksjonsevne – i og utenfor arbeidslivet.
– Informasjonen som kom fram, var ikke oppsiktsvekkende, sier Kristin Ystmark Bjerkan. –Det som var litt spesielt er at mange oppgir at flere av ordningene ikke dekker behovene deres.
Selv om transportproblemer ikke er den viktigste faktoren for arbeidsdeltakelse, kan det være utslagsgivende for at mange funksjonshemmede forsvinner ut av arbeidslivet.
Bjerkan forklarer at yrkesaktive med nedsatt funksjonsevne kan komme til å redusere egne jobbambisjoner og takke nei til jobbtilbud fordi det blir usikkert med transport i hverdagen til arbeidsplassen.
– Mange opplever også at svakheter i dagens støtteordninger gjør dem mindre attraktive som arbeidstakere, sier hun.
– Hvorfor?
– Fordi merkostnader ved arbeidsreiser i løpet av dagen ikke dekkes av dagens støtteordninger. De må dekkes av arbeidsgiver. Ergo kan en arbeidsgiver få større kostnader ved å ansette en person med nedsatt funksjonsevne, sier SINTEF-forskeren.
