Mange unge havner utenfor arbeidslivet, og det kreves store investeringer for å få dem ut av NAV-systemet, viser SINTEFs forskningsrapport Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag. Prosjektet er utført i samarbeid med NAV Sør-Trøndelag for å se på tiltak som kan forbedre situasjonen.
Rapporten bygger hovedsakelig på informasjon innhentet ved hjelp av intervju med nærmere 100 ansatte fra samtlige NAV-kontor i Sør-Trøndelag, samt spørreundersøkelse blant nesten 600 unge brukere (16-29 år) som antas å kreve spesiell innsats for å komme ut i arbeidslivet eller tilbake til skolebenken.
– Disse får ofte stempel som navere, men vi finner ikke holdepunkter for å si at denne gruppen har havnet utenfor på grunn av at de er late og viljeløse, forteller prosjektleder og seniorforsker ved SINTEF med doktorgrad i samfunnsøkonomi Solveig Osborg Ose.
Ikke klare for arbeidslivet
Ifølge rapporten er hovedproblemene dårlig selvfølelse, sosiale problemer, psykiske problemer, ensomhet, manglende motivasjon og generelt dårlig mestringsfølelse etter mange nederlag.
Minst en av fem antas å ha så store helseproblemer at de verken kan arbeide eller gå på skole. Ifølge Ose er antakelig denne andelen enda større, da de sykeste neppe svarer på slike undersøkelser.
– Disse trenger mange ulike tiltak, både fra helsetjenestene og fra arbeids- og velferdstjenestene. For mange vil det ligge et potensial i at disse tjenestene i større grad samarbeider for å få til meningsfull aktivitet. Den passiviteten som mange i dag er i bidrar ikke til å føre dem nærmere arbeidslivet, sier Ose
Blant de som har helse til å jobbe eller å gå på skole er mange ikke klar for ordinært arbeidsliv. Grunnen kan være at de mangler nødvendig kompetanse og erfaring eller at de ikke har en strukturert nok hverdag til å mestre jobbsituasjonen. Andre kan ha urealistiske forventninger til hva et liv i arbeid innebærer, eller at de ikke er motivert for å gå på skole.
– Både arbeidsgivere og NAV må gjøre mer enn de gjør per dags dato. Kanskje må skolene også strekke seg lengre og legge til rette for elever og studenter som ikke makter studieprogresjonen som kreves i dag. Mange blir ekskludert som følge av at de ikke er sterke i teoretiske fag, bemerker Ose.
Hjelpen kommer for sent
Forskerne bak rapporten ser det som et stort problem at NAV ofte kommer for sent på banen med hjelp til unge som har havnet utenfor.
– Da er situasjonen ofte allerede tung, og det må sterke og ressurskrevende tiltak til for å lykkes. Dette er ikke en god samfunnsøkonomisk måte å jobbe på, mener Ose.
Hun mener det er flere aktører som kan bidra til å unngå dette.
– Det kan være andre instanser som på et tidligere tidspunkt i den unges liv burde funnet løsninger. Mange peker på foreldrene, men det er viktig å huske at det er mange foreldre som ikke har de nødvendige ressursene for å kunne hindre at barnet senere ender opp som ung utenfor arbeidslivet. Derfor må de kommunale tjenestene, inkludert grunnskolen, samarbeide mer systematisk med NAV og andre om utsatte barn, mener Ose.
Trenger læring og mestring
Mange av de unge sliter med ulike former for mestringsproblemer. Ose slår fast at tiltak for å øke mestring vil føre dem nærmere arbeidslivet.
– Jobbhuset i Trondheim er et godt eksempel på et slikt tiltak. Jobbhuset er et samarbeid mellom kommunen og NAV hvor brukerne får tett oppfølging som hjelper dem å oppnå økt mestring. Slik tror jeg flere kommuner må tenke, sier hun.
I tillegg påpeker Ose at arbeidsgivere, kanskje særlig de offentlige og de store private virksomhetene, i større grad må komme på banen for unge som trenger arbeidstrening.
– At det er mangel på lærlingplasser og at unge havner på NAV på grunn av dette, synes som en enorm ressurssløsing. Det må gis bedre insentiver til arbeidsgivere, men også større vilje til å veilede og ta ansvar for lærlinger. Myndighetene må systematisk identifisere årsakene til at særlig kommunene tar inn for få lærlinger, og utvikle bedre virkemidler for å få de til å ta inn flere.
Rapporten har og sett nærmere på ordningen med praksisbrev, og funnet at denne har et stort potensial. Ordningen gir faglig svake elever muligheten til å fullføre deler av læreplanen eller få større deler av opplæringen i bedrift. Nylig lovte regjerningen å innføre ordningen i hele landet.
– Dette tror jeg kan være redningen for mange som ellers hadde havnet utenfor, sier Ose.
Etterlyser bedre kommunikasjon
Forskerne bak rapporten mener at kommunikasjonen mellom aktørene som jobber med unge har et stort forbedringspotensial.
– Det er mange aktører og mye ressurser rundt unge, men de er ikke flinke nok til å utnytte hverandres kunnskap. Samtidig er det en del som skjer nå, og det virker på meg som om dette går i riktig retning, sier Ose.
Forskningsrapporten er et av flere prosjekt rundt i landet som finansieres av Arbeids- og velferdsdirektoratets satsing “Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor”. SINTEFs kartleggingsprosjekt skal fremover følges opp av forskere ved HiST og NTNU som vil se nærmere på de sosialfaglige og pedagogiske delene av arbeidet ved noen av NAV-kontorene i fylket.
Denne saken er hentet fra Gemini.no.
