EKSTREM KULDE: Målet med prosjektet som har fått navnet SmartPro er å videreutvikle et bekledningskonsept for ekstreme forhold som både er funksjonelt, behagelig, og varmt. Men ikke minst – intelligent. Det betyr at avanserte sensorer som er integrert i arbeidstøyet og skal overvåke tilstanden til de som har dem på og varsle dersom belastningen er for stor.
– Vi vet at industrien flytter grensene lenger og lenger nord, og at Arktis kommer til å bli det Nordsjøen er i dag: Et sted der mennesker jobber under til tider ekstreme forhold. Da gjelder det å være forberedt og ha gode løsninger som kan ta vare på arbeiderne. Sikkerhet er industriens førsteprioritet, og i nordområdene vil arbeiderne bli utsatt for nye og mer ekstreme utfordringer, sier Øystein Wiggen i SINTEF.
Wiggen er fysiolog og en av forskerne som har jobbet med konseptet ColdWear siden 2008. Nå skal han og kollegene ta konseptet et steg lenger og videreutvikle en jakke som kan overvåke arbeidere i Arktis.
30 forsøkspersoner i sving
Til høsten skal 30 forsøkspersoner gjennom tøffe tak i laben under streng bevoktning av forskerne. Det skal gi forskerne viktige fysiologiske data på hvilke belastningen kroppen tåler i ekstrem kulde. Deretter skal dataene fra sensorene som er integrert i bekledningen brukes til å utvikle en algoritme. Det gjør at tøyet kan varsle fra når belastningen på kroppen blir for stor.
- Her kan du lese mer om laboratoriet.
– Sensorsystemet og algoritmen skal utvikles av våre kolleger på SINTEF IKT i Oslo. De har spesialisert seg på instrumentering under ekstreme forhold, og er en svært viktig partner i prosjektet, sier fysiologen.
Temperatur og fuktighet overvåkes av sensorer både inni og på utsiden av klærne, og i tillegg måles hudtemperatur. Bevegelse monitoreres av en enhet som kombinerer data fra akselerometer, gyroskop og digitalt kompass/magnetometer.
– Vi vil finne sammenhengen mellom data fra alle disse sensorene og den belastningen fysiologene sier at kroppen er utsatt for. Dette blir grunnlaget for algoritmen som skal varsle fare, sier forsker Hanne Austad ved SINTEF IKT.
Tanken er at disse sensorene skal kommunisere via Bluetooth med en smart-telefon eller en annen Bluetooth enhet – slik at arbeidslederen kan få beskjed dersom det er nødvendig.
Slik blir systemet. Sensorer overvåker både kroppen og forholdene ute, og sender deretter ut en alarm om den fysiske belastningen blir for stor. Illustrasjon: SINTEF
Klikk for å åpne
Utfordrende målejobb
Når sensor-spesialistene har gjort sitt, skal nye forsøkspersoner inn i laben for å se om det utviklede systemet klarer brasene i praksis og varsler når belastningen på kroppen blir for stor.
– Dette høres kanskje enkelt ut i teorien, men i praksis vet vi at vi vil støte på utfordringer fordi ulike personer har ulike toleransegrenser, men også fordi kroppen avgir varme, og at den forflytter seg under arbeid. Det kan forstyrre målingene som skal gi presise beskrivelser av utetemperaturen.
Fakta:
Prosjektnavn: SmartPro
Finansieres av NFR gjennom Safera
Deltakere: SINTEF og Finnish Institute of Occupational health
Varighet: 2 år
Budsjett totalt: 3.750.000 nok.
Mens de norske forskerne jobber med å dokumentere sentrale fysiologiske parametere og sensorene som skal overvåke dem, er et knippe finske forskere ved Finnish Institute of Occupational health i gang med en annen del av prosjektet.
– De skal utvikle en superhanske som skal ha fokus på termisk beskyttelse. Det betyr at den skal ha en innebygget varmekilde samtidig som den skal få smart design. Med andre ord skal de forske seg fram til den optimale hanske. Det er noe mange har forsøkt før, men ingen har fått til enda, forteller Øystein Wiggen.
– I dette prosjektet bygger vi stein på stein slik at vi skaper en solid grunnmur for bruk og anvendelse av avansert og høyteknologisk arbeidsbekledning. På denne måten viser vi muligheten og behovet for intelligente klær slik at de blir en realitet i framtida, sier SINTEF-forskeren.
